econoTwist's

Posts Tagged ‘USA’

America's Lost Decade

In Financial Markets, International Econnomic Politics, National Economic Politics, Views, commentaries and opinions on 09.01.10 at 02:54

At the start of the last decade USA had 130 million employed people. Today, ten years after, the number is exactly the same. The 9th. of January the Dow Jones landed on 11.722,98 points. Today, ten years after, the famous stock indices finish the week at 10.418,19 points.

“Today’s U.S. non-farm payroll report, when you consider how many barbiturates the government has supplied the economy, can only be described as horrible.”

David Rosenberg

(Article in Norwegian, links to sources in English)

Ved begynnelsen av dette tiåret hadde USA 130 millioner sysselsatte. I dag, 10 år etter, er tallet akkurat det samme. 9.januar 2000 stod Dow Jones i 11722,98 poeng. I dag, 10 år etter, ligger aksjeindeksen på 10418,19 poeng.

– Når du tenker på hvor mye barbiturater regjeringen har gitt økonomien, kan dagens arbeidsmarkedstall bare beskrives som “forferdelige”.

Det skriver sjeføkonom David Rosenberg hos Gluskin Sheff i et analysenotat.

It’s not just the magnitude of the job declines but how widespread they are that is disturbing – the employment diffusion index fell to 40% from 42.4% in November,” skriver Rosenberg.

Ifølge den uavhengige finansrådgiveren har  det oppstått et “gap” i det amerikanske arbeidsmarkedet som blir større og større, mens økonomene holder fast på at det bare er “slark” i et arbeidsmarked som ekspanderer.

Rosenberg peker på at det for 10 år siden var 130, 8 millioner sysselsatte i USA. I dag er det så å si det samme; 130,9 millioner.

Forskjellen er at man i dag har 13 millioner arbeidsledige i tillegg.

No doubt that we are seeing modestly positive growth in the economy and that the pace of job declines is moderating. We won’t quibble with the rose-coloured glass crowd on that. But the extent of any improvement has to be viewed in the perspective of the vast amount of fiscal and monetary resources that have been deployed to-date to try and bring the economy out of its malaise.

If indeed the economy is fully out of recession then that first quarter of positive growth normally is 7.0% at an annual rate, not the pathetic 2.2% rate posted for the third quarter. And, considering that the Fed began to ease monetary policy back in the summer of 2007, what is normal typically 2½ years after the first rate cut is that real GDP is humming along at a 5.0% annual rate and employment isn’t declining at a slower rate but is booming.

The fact that that the private domestic demand is still so stagnant following the greatest experiment with fiscal and monetary ease in recorded history, we have to admit, leaves us more than just a tad worried over the macro outlook and beyond.

Here’s today’s commentary from David Rosenberg: “The Lost Decade

SISTE 10 ÅR – DOW JONES INDUSTRIAL

Rekordfall i forbrukslån

Til tross for hundrevis av milliarder som er pumpet inn i banksystemet, og stadige oppfordringer fra politikerne om å låne ut mer penger, stupte bankenes forbrukslån med 17,5 milliarder dollar i november.

Det er den kraftigste kredittkontraksjonen som noengang er registrert i USA.

Fallet i utlån fra banker til privatpersoner har falt 10 måneder på rad.

Det er den lengste kontraksjonsperioden siden målingene ble startet i 1943, skriver Bloomberg News.

Stille på Wall Street

Ikke så mye å rope hurra for på Wall Street fredag, og aksjeindeksene ligger fremdeles ganske flate, mens dollarkursen daler videre ned.

Og investorene strømmer til amerikanske statsobligasjoner…..

Her er dagens charts:

Standard & Poor’s 500 (RSI og Momentum Indicator):

S
STANDARD & POOR’s 500 – SISTE 2 DAGER

Gull (RSI og OBV):

GULLPRISEN – SISTE 3 DAGER

EUR/USD (RSI og OBV):

EURO/DOLLAR – SISTE 3 DAGER
Reblog this post [with Zemanta]
Advertisements

Wall Street: The Usual Fireworks

In Financial Markets, International Econnomic Politics, Views, commentaries and opinions on 05.01.10 at 01:09

Wall Street kicks off 2010 with the traditional fireworks, lifting the stock indices about 1,5%. The dollar stumbles into the new year. pushing the price of oil, gold and commodities a bit higher.

“If we don’t continue to get some good surprises on the fundamentals, it will be very easy for the rally to dry up. The market’s valuation isn’t as cheap now as it was at the March lows, so all we really have going for us at this point is momentum.”

Jack Ablin

(Article in Norwegian, links to sources in English)

Wall Street starter 2010 med en pent aksjerally, uten særlige andre drivkrefter enn optimisme og godt humør. Dollarkursen snubler videre inn i det nye året og dytter oljeprisen et hakk opp.

Årets første makrotall var den såkalte ISM-indeksen for industrien som viste en økning fra 53,6 til 55,9 poeng fra november til desember.

Forventningene lå rundt 54,1, ifølge CNBC.

– Forventningene til det nye året ble støttet av noen rimelig positive industri data denne morgenen, og Kina er fortsatt et lyspunkt, sier analytiker Kevin Caron hos Stifel Nicolaus & Co.

– Optimistene mener fortsatt at den globale økonomien er på bedringens vei, og det er en anstendig mengde optimisme blant ekspertene når det gjelder markedsutviklingen i 2010, sier Caron til Bloomberg News.

Skrus opp

De siste ISM-dataene øker forventningene til årets første tall fra arbeidsmarkedet som slippes fredag.

Det går allerede rykter om at den måndelige rapporten fra Labor Department vil vise at det faktisk ble skapt nye arbeidsplasser i desember – for første gang på to år.

Estimatene ligger mellom 30 000 og 40 000.

– Historisk er det en sterk sammenheng mellom ISM Hiring Index og Bureau of Labor Statistic’s non-farm ledighetsindeks. Dagens rapport bekrefter en positiv trend, sier investeringsdirektør Jack Ablin hos Harris Private Bank til CNBC.

Tåkete utsikter

Likevel er utsiktene for resten av 2010 blandet.

Mens den amerikanske økonomien ser ut til å gradvis gjenopprette balansen, er forventninger til arbeidslivet og husholdningenes forbruk – hovedmotoren i USAs økonomi, svært tåkete.

– Den største variabelen i markedet akkurat nå er alle pengene som er enten på sidelinjen eller som fløt ut av aksjefond i fjor og i obligasjoner, sier porteføljeforvalter Bob Johnson hos Satuit Capital Management.

– Folk ønsket å føle seg tryggere for seks, åtte måneder siden, så de gikk ut av aksjer akkurat på det tidspunktet de egentlig burde gått inn. Nå føler de at de ikke ønsker å stå utenfor, sier Johnson til The Wall Street Journal.

Kun momentum

Jack Ablin i Harris Private Bank gleder seg over mandagens rally, men advarte mot å legge for mye vekt på det.

Ablin påpeker at Dow Jones-indeksen la på seg 259 poeng første handelsdag i 2009, men så falt den tilbake gjennom måneden og endte med en nedgang på 8,8 prosent.

– Til en viss grad kan vi se et speilbilde av den slags handel i år, sier han.

– Hvis vi ikke fortsette å få noen gode overraskelser i det fundamentale, vil det være svært enkelt for rallyet å tørke opp. Aksjene er ikke så billig nå som det var i mars, så alt vi egentlig har å gå på akkurat nå er momentum, sier Jack Albin til The Journal.

Dagens charts

De tekniske indikatorene for aksjemarkedet viser et avtagende momentum, og en svakt negativ utvikling i Relative Strenght Index.

Standard & Poor’s 500 (momentum):

Dow Jones (RSI):


Gull (RSI/OBV):

USD/NOK (RSI/OBV):

Nøkkeltall – USA:

Standard & Poor’s 500; + 1,60 prosent.

Dow Jones: +  1,50 prosent.

Nasdaq Composite: + 1,73 prosent.

Nasdaq Other Financial: + 2,94 prosent.

Volatilitetsindeksen VIX: – 7,56 prosent.

Oljeserviceindeksen OSX: + 3,87 prosent.

Olje og gull

WTI-olje: 81,59 dollar per fat. ( + 2,23 dollar, 2,81 prosent)

Gull: 1121,70 dollar per unse. ( + 25,50 dollar, 2,33 prosent)

En dollar noteres til 5,7148 kroner, En euro noteres til 1,4405 dollar.

Amerikanske markeder.

Asiatiske markeder.

Reblog this post [with Zemanta]

The Tragedy of The Century

In Health and Environment, International Econnomic Politics, National Economic Politics, Views, commentaries and opinions on 17.12.09 at 13:53

At this moment it seems like the Copehangen Climate Summit is about to break down. Several countries have left the negotioations, and it’s goal of a international agreement on how to reduce the emission of climate gasses is more or less dead and buried. The best we can hope for is probably some kind of common statement without any obligations from our leaders. What could have been the opportunity of the century is about to become the tragedy of the century.

“The only thing that get things back on track is a back-room  meeting between the major payers; USA and China,”

Erik Solheim

(Article in Norwegian, links to sources in English)


Det ser ut til at det klimatoppmøtet i København ender med sammenbrudd i forhandlingene, og at vi i beste fall kan ende opp med en felles prinsipputtalelse uten konkrete målsetninger. Århundrets viktigste begivenhet kan vise seg å bli århundrets tragedie.

Forventningene var ikke alt for store foran klimatoppmøtet. Likevel viser det seg at resultatet av møtet kan bli langt verre enn selv de mest pessimistiske hadde forestilt seg.

I skrivende stund tikker det inn meldinger om at vertslandet Danmark har gitt opp håpet om å få til en internasjonal avtale som skal sikre at temperaturøkningen på kloden ikke stiger mer enn 2 grader.

– Problemet har hele tiden vært at dette er et puslespill hvor alle brikker skulle legges på én og samme tid. Det krevde at landene ville bite i bollen, men det har de ikke villet, sier en av deltakerne til den danske avisen Berlingske Tidende.

Usikkerheten

Men det er fremdeles usikkert hva det hele ender opp med.

Nyheten om at danskene har gitt opp kommer etter at en kinesisk tjenestemann fortalte nyhetsbyrået Reuters at det er lite trolig at man kommer frem til en avtale i København.

I stedet skal Kina ha foreslått at man kommer med en kort politisk uttalelse, uten at noen kan si hva den eventuelt skal inneholde.

Det danske nyhetsbyrået Ritzau melder at det ikke blir lagt frem noe dansk forslag til avtaletekst, men siterer også kilder som sier at man ikke har gitt opp.

De tre andre store utviklingslandene, India, Brasil og Sør-Afrika, skal være blant dem som nå har blokkerer forhandlingene. De er alle utilfredse med danskenes håndtering av prosessen og nekter å godta forslaget til avtale som er lagt frem, og som skulle danne grunnlag for videre forhandlinger.

– Dette er dårlig nytt for København, sier Tysklands forbundskansler Angela Merkel, til nyhetsbyrået AP.

Fiaskoen

–          Det er en stor fare for total fiasko i København. Situasjonen er kritisk, sier Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken til VG Nett.

Miljøvernminister Erik Solheim vil foreløpig ikke avskrive muligheten for en ny klimaavtale.

Til NTB sier Solheim at bevegelser i forhandlingene nå bare kan komme etter møter ”på bakrommet” mellom de store spillerne. Det vil si; USA og Kina.

– Det er det eneste som kan skape bevegelser. Det hjelper ikke bare å gjenta gamle posisjoner i hovedinnlegg. Man trenger å gjøre kompromisser til et honnørord, sier Solheim.

Håpet

USAs president Barack Obama ankommer nå København.

Mannen som mer enn noen annen representerer håpet i dagens verdenssamfunn håper at hans tilstedeværelse kan hjelpe med å løse den fastlåste konflikten.

Det opplyser presidentens talsmann, Robert Gibbs.

Obama skal bare være i København noen timer, men det faktum at han i det hele tatt kommmer er et signal om at USA tar klimaspørsmålet langt mer alvorlig enn nasjonen har gjort tidligere.

Utenriksminister Hillary Clinton vil være den som i praksis skal forhandle på vegne av supermakten USA.

Men flere eksperter advarer imidlertid mot å tro at Obama og Clintons tilstedeværelse kommer til å gjøre den store forskjellen fordi de ikke kan love mer enn det den amerikanske Kongressen tillater.

Og det begrenser mulighetene.

Opposisjonen i den amerikanske Kongressen kan komme til å blokkere for USAs deltakelse i en bindende klimaavtale.

Republikaneren Marsha Blackburn i Representantenes Hus mener USA ikke kan forplikte seg til en internasjonal avtale.

Ifølge Blackburn vil en klimaavtale føre til høye priser på drivstoff og gjøre USA mindre konkurransedyktig.

Et tungt argument i disse økonomiske krisetider.

– Om president Obama får det som han vil, kommer København-møtet til å ende i forpliktende utslippskutt. Dette vil bety kroken på døra for millioner av arbeidsplasser i USA, og det vil ødelegge konkurransedyktigheten i økonomien vår i flere generasjoner, sier Blackburn og legger til at en bindende avtale også kan bli et byråkratisk mareritt for USA.

Tragedien

Hva skjer om det København-forhandlingene ikke resulterer i noe som helst?

Det er en meget ubehagelig tanke. Og understreker nok en gang hvor store forskjeller det er i verden – både økonomisk, sosialt og kulturelt.

Men verst av alt er det signalet det vil sende til jordens befolkning; nemlig at vi først og fremst må sørge for oss selv, og at det darwinistiske prinsippet om ”den sterkestes rett” stadig er det som gjelder.

Det ligger et enormt ansvar på årets Fredsprisvinner Barack Obama.

Han er trolig den eneste som kan snakke delegatene i København til rette, og sørge for at menneskeheten klarer å samles om en felles strategi for å møte den største økonomiske, økologiske og sosiale trusselen verden noensinne har stått overfor.

Obama må bruke den samme krigsretorikken som han presenterte under Nobelprisutdelingen i forrige uke. Han må mobilisere verdens ledere til en ”krig” mot utslipp av klimagasser, mot rovdrift på ressurser og mot fattigdom.

Motstanderne i en slik krig vil først og fremst være sterke økonomiske interesser, representert i første rekke ved de store oljeselskapene.

Det vil bli stilt spørsmål om det vitenskapelige grunnlaget, statistikkene og de økonomiske kostnadene.

Realitetene

Professor Bruce Bueno de Mesquita ved New York University er en av dem som ikke tror det er mulig for Obama å redde klimaforhandlingene, basert på teorien om ”allmenningens tragedie” som vi beskrev i forrige utgave av Ukeavisen Ledelse.

Om han får rett gjenstår å se.

I så fall vil overforbruk, befolkningsvekst, klimaendringer og fattigdom bare øke i omfang.

Som den kjente kommentatoren Paul B. Farrell påpeker; det er ikke sikkert jordens befolkning vil overleve det neste århundret.

I ytterste konsekvens kan det ende med en alt-ødeleggende verdenskrig innen 2030.

Det er skremmende. Men det er realitetene.

Faren for at århundrets økonomiske krise som kunne (og fremdeles kan) være århundrets mulighet, ender som århundrets tragedie er i øyeblikket større enn noensinne.

Related:

C.B.of Norway: "All Banks Must Be Allowed To Fail"

In Financial Markets, International Econnomic Politics, Views, commentaries and opinions on 08.12.09 at 20:59

All banks must be allowed to fail, vice president Jan F. Qvigstad at Central Bank of Norway in a speach today. According to Mr.Qvigstad banks who do not fear for their existence, is a treath to the whole financial system.

“The world ecomomy is growing again. The good news is; people are eating. The bad news is; the food is provided by The Salvation Army.”

Jan F. Qvigstad

(Article in Norwegian, links to original manuscript in English)

“Verdensøkonomien har begynt å vokse igjen. Den gode nyheten er at folk spiser. Den dårlige nyheten er at de får maten fra Frelsesarmeen.”


Det sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad i Norges Bank under sitt foredrag “Kunne finanskrisen ha vært unngått?”  ved fredsforskningsinstituttet PRIO tirsdag ettermiddag, ifølge E24.

– Veldedigheten kan ikke vare ubegrenset. Før eller siden må maten – eller tiltakene – trekkes inn. Å velge riktig tidspunkt og tempo på dette vil være utfordrende, sa Quigstad.

I sitt foredrag kommer Qvigstad også inn på en rekke drivkrefter som ledet frem til dagens krise.

Kina en “årsak”

– En viktig faktor som bidro tilkrisen er globale makroøkonomiske bevegelser, som at Kina entret verdenshandelen for alvor. Kina produserte billige eksportvarer som igjen fikk verdens sentralbanker til å senke rentene for å hindre inflasjonen i å bli for lav.

Kina trappet opp sparingen, noe som presset ned de internasjonale rentene. Det fikk forbrukerne verden over til å øke konsumet, og særlig USA og Storbritannia til å øke utenlandsgjelden.

– Kina ville ikke la valutaen flyte fritt, og styrte valutaen mot en fast kurs i forhold til dollar. Dette satte en viktig stabilisator ut av spill, og bidro til å øke de internasjonale ubalansene.

Qvigstad er usikker på om det var mye Vesten kunne gjort annerledes for å demme opp for ubalansene. En mulighet kunne vært å øke den offentlige sparingen.

– Det kunne imidlertid ha utløst en politikkdrevet nedtur. Det ville vært svært krevende å gjøre dette bare basert på forventningen om at en krise kan skje i fremtiden.

Storbanker må kunne kollapse

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad i Norges Bank mener at store finansinstitusjoner som ikke frykter for sin egen eksistens vil utgjøre en fare for hele det finansielle systemet.

Ifølge visesentralbanksjefen vil dette skape en adferdsrisiko, såkalt moral hazard, som potensielt kan skape nye kriser.

– Banker som er for store til å gå overende vil etter hvert skjønne at de er det. Dermed vil de få penger for billig og vokse for fort. Man er virkelig nødt til å vise de at de ikke er for store til å gå overende, sa Qvigstad ifølge DN.no.

Han viser til at Storbritannias finansminister Mervyn King har foreslått at de store finansintitusjonene må lage testamenter slik at myndighetene kan gjennomføre kontrollerte avviklinger av institusjonene dersom de havner i problemer.

Here is the pre-printed manuscript in English.

Reblog this post [with Zemanta]

ETF Investors Increase 1673%

In Financial Markets, International Econnomic Politics on 26.11.09 at 12:47

The number of investors holding EFT’s has increased by 1673% over the last 11 years, a newly published suvey shows. The compounded annual growth rate (CAGR) is about 30% during the periode. According to the survey, conducted by Barclays Global Investors, the financial crisis has made the Exchange Traded Funds extremly attractive. New regulations and demand for more transparent assets will make the EFTs even more popular in the years to come, Barclays concludes.

“During the market turmoil of 2008 investors became even more concerned about counterparty risk, transparency, liquidity and the use of derivatives and structured products. As a result, the use of ETFs to implement exposure to cash, fixed income, commodities and equity indices became more popular.”

Deborah Fuhr

(Article in Norwegian, link to original report in English)

sector-etf-model-portfolios.jpg

I løpet av de siste 11 årene har tallet på investorer i indeksfond (ETF) økt med 1673 prosent – en sammensatt årlig vekst på 30 prosent. Indeksfond brukes til å spekulere i bestemte markeder, knyttet til en bestemt indeks. ETF-ene er blitt finanskrisens mest populære investeringsobjekt.

Jo mer det svinger, jo større er muligheten for å tjene penger.

Og med en volatilitetsindeks (VIX) som har dinglet mellom 15 og 80 poeng i perioden 2002 til 2008 har det gitt store rom for å hente gevinster på kortsiktig handel.

eft_report.jpgFlest ETF-investorer finner vi i USA, England, Spania og Sveits. I sistnevnte nasjon opplyser 83 prosent av de institusjonelle investorene at de har investeringer i indeksfond, skriver Barclays Global Investors i en fersk analyse.

Barclays har studert utviklingen i ETF-investeringer i 42 land i perioden 1997 til 2008 og dokumenterer i rapporten “ETF Landscape – Annual Review Of Institutional Users Of ETFs In 2008″ en enorm vekst i bruken av disse investeringsinstrumentene.

Årlig vekst: 42%

Forvaltningsselskapene (investeringsrådgivere) er de største aktørene og utgjør 74 prosent av de institusjonelle EFT-investeringene.

Den sammensatte årlige veksten (CAGR) for gruppen i den aktuelle perioden har vært 31,1 prosent.

Deretter kommer hedgefondene som nå representerer 15 prosent av ETF-andelene. Men i denne gruppen ligger CAGR (Compound Annual Growth Rate) på 42,4 prosent.

howtomakemoney_eft.jpg

I løpet av 2008 økte tallet på institusjoners som investerer i indeksfond (Exchange Traded Fund) med 12 prosent på verdensbasis, til 2926.

Å kjøpe ETF er nesten som å kjøpe en aksje. Du kjøper en andel i et fond som investerer innen en bestemt sektor eller et bestemt marked.
Et fond kan investere i råvarekontrakter, et annet i gull, et i aksjene i Standard & Poor’s 500 indeksen og et i oljeservicesektoren på på Oslo Børs, for eksempel.

Fondsandelene er notert og omsettes på de offentlige børsene på linje med andre fondsandeler.

Fondene gir investorer muligheten til å satse på bestemte sektorer eller investeringsklasser, og de forvaltes på en måte som gjør det mulig å tjene penger både på oppgang og nedgang.

Populært kriseredskap

 

etf.jpgMuligheten til å kunne satse på en generell oppgang eller nedgang i bestemte markeder har gjort ETF-ene til et av de mest populære verdipapirene som omsettes på børsene for tiden.

Deborah Fuhr, som er leder for ETF Research & Implementation Strategy hos Barclays Global Investors, skriver i rapporten:

“During the market turmoil of 2008 investors became even more concerned about counterparty risk, transparency, liquidity and the use of derivatives and structured products. As a result, the use of ETFs to implement exposure to cash, fixed income, commodities and equity indices became more popular.”

 

Liten oversikt

Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange slike fond som finnes, eller hvor mye som er investert i dem.

about_trading_system.jpgÅrsaken er ulike regnskapsregler i de forskjellige land, og i noen land kommer ETF-er inn under reglene for “off-balance-financing” og trenger dermed ikke å føres i regnskapene.

The Thomson Reuters shareholding database inneholder den beste oversikten og viser at 37 441 institusjoner hadde ETF-investeringer for 16 474 milliarder dollar ved utgangen av 2008.

Tall fra USA tyder på at ETF-investeringene kan være tre ganger så store.

Rapporterte ETTF-investeringer i amerikanske virksomheter tilsvarte ved utgangen av 2008 274 milliarder dollar, mens det akkumulerte beløpet av alle ETF-investeringer i USA er 710 milliarder.

Barclays Global Investors skriver i sin rapport at investorenes ønske om bedre innsyn, og myndighetenes ønske om bedre kontroll, trolig vil gjøre EFT-ene enda mer populære i årene som kommer.

Her er den fullstendige rapporten – “ETF Landscape” – fra Barclays Global Investors.

(Only for professional non-american investors)

  

Central Bank of Norway: "Transparency Is Difficult"

In Financial Markets, International Econnomic Politics, National Economic Politics, Views, commentaries and opinions on 14.11.09 at 13:46

Vice chairman Jan F. Qvigstad share some interesting thoughts on the central banks transparency policy in this transcript of a speech he held earlier this week. Central Bank of Norway acknowledge the need for greater transparency, but according to Mr. Qvigstad full transarency is not possible. The balance between tranparency and finacial stability is difficult, he says.

“While central banks at one time upheld the value of money with walls and thundering muskets, today the value of money is safeguarded by confidence rooted in disclosure and transparency.”

Jan Fredik Qvigstad

(Article in Norwegian. Transcript in English)

hovedstyrerom200dpi.jpg

– Hvis jeg for ti år siden hadde sagt dette, kunne jeg ha blitt straffet for brudd på taushetsplikten, sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad i et foredrag om åpenhet i sentralbanksystemet denne uken.


“Hvis jeg for ti år siden hadde sagt dette, kunne jeg ha blitt straffet for brudd på taushetsplikten. Norges Bank anså dette for å være svært sensitiv informasjon. Hadde jeg vært visesentralbanksjef i USA for tyve år siden, ville jeg ikke en gang ha kunnet røpe hva siste rentebeslutning var.”

Det sa visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad under et foredrag om åpenhet i sentralbanksystemet tidligere denne uken.

Qvigstad mener ny økonomisk teori tilsier større grad av åpenhet i sentralbankene.

“Litt forenklet var synet tidligere at pengepolitikken virket gjennom å overraskedeltakerne i det økonomiske livet. I dag sier økonomisk teori at pengepolitikken virker best ved å være forutsigbar”

Vanskelig

Spørsmålet om hvor åpne Norges Bank skal være i forhold til sitt arbeid er en vanskelig vurdering.

“Maksimal åpenhet om beslutningene i Norges Bank innebærer å filme hovedstyrets møter og sende dem “live” over internett og på TV. I tillegg kunne vi kanskje hatt kameraer og mikrofoner på kontorer og møterom i Norges Bank der det gjøres analyser som danner grunnlaget for hovedstyrets beslutninger. Det er mulig jeg er gammeldags, men jeg tror at Norges Bank som “reality-serie” på TV verken vil gi god underholdning eller gode beslutninger.”
Maksimal åpenhet er neppe det beste. Det finnes ikke noe fasitsvar, og det er flere forhold som må vurderes, mener Qvigstad.

Bedre til å forklare

qvigstad_2008

Vice chairman Jan Fredrik Qvigstad, Central Bank of Norway.

“Offentliggjøring av informasjon er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å være åpen. Kommunikasjon er også viktig, og det er en vanskelig kunstart.”

 

Ifølge Qvigstad skal Norges Bank bli bedre til å forklare hvilke modeller og beregningsmetoder som ligger bak avgjørelsene som tas.

“Som nevnt tidligere er Norges Bank de siste årene blitt mer åpen. Men kan vi bli enda mer åpne? Jeg innrømmer gjerne at vi har vært usikre før nye skritt ble tatt. Når vi først har begynt å offentliggjøre informasjon, er det vanskelig å gå tilbake på dette. Men erfaringene hittil har vært gode.”

“Fordi modeller er grove forenklinger av virkeligheten, må vi utøve mye skjønn når vi bruker dem. Dette er ikke alltid så lett å dokumentere og formidle. Men at det er vanskelig, betyr ikke at det er umulig. Vi har som ambisjon å bli bedre på dette.”

Løpende oppdatering av Oljefondet

“Vi bestreber oss på å forbedre vår kommunikasjon av fondets virksomhet. Oljefondets eiere er til syvende og sist alle borgere av dette landet, og vi ønsker å bli flinkere til å forklare våre eiere hovedprinsippene i vår forvaltning. Vi forsøker stadig å forbedre våre kvartalsrapporter og vår årsberetning. Vi arbeider også med å bedre internettsidene, der det blant annet vil komme løpende oppdateringer på fondets verdi.”

Handler om tillit

– Åpenhet er viktig. Åpenhet bidrar til økt tillit, og tillit er avgjørende for god politikk – i normale tider, men kanskje særlig i krisetider, påpekte Qvigstad.
“Da Bank of England ble angrepet i 1780, hadde mange borgere allerede stilt opp som frivillige soldater for å beskytte banken. De var i mindretall, men synet av dem var trolig nok til at angrepet fra folkemengden bare ble halvhjertet og mislyktes. Forventninger og tillit var viktig, da som nå. Men det er en viktig forskjell – som kan oppsummere mitt innlegg: Mens sentralbankene den gang vernet om pengeverdiene med barrikader og muskedundre, verner vi i dag om pengenes verdi gjennom tillit basert på innsyn og åpenhet.”


Her en uskrift av visesentralbanksjef Jan F. Qvigstads foredrag om åpenhet.

English transcript of Mr.Qvigstad’s speech here.


Analyst:”The Market Is Protected”

In Financial Markets, International Econnomic Politics, National Economic Politics, Views, commentaries and opinions on 10.11.09 at 13:28

The main trend in the stock market will probably be positive moving towards Easter next year, Norwegian top analyst, Stig Myrseth at Orion Securities says, adding that the most critical factor to watch out for is the central banks.

“The stock market is protected”

Stig Myrseth

 (Article in Norwegian)

 s_a-5897_1.jpg

– Antakelig vil hovedtrenden være positiv frem til påske. Hva som skjer deretter er mer usikkert. Den mest kritiske faktoren å overvåke er sentralbankene, skriver Orion Securities i Dagens Analyse.

 

 

 

Det globale aksjemarkedet er på full fart oppover igjen etter G-20 landenes uttalelser lørdag om at det er for tidlig å redusere den finansielle stimuleringen av økonomien.

G-20 landene inkluderer USA, Storbritannia, Japan og 17 andre utviklede land. 

– Markedene trenger ikke bekymre seg for at regjeringene i disse landene plustselig trekker tilbake stimuleringstiltakene.

Risikoappetitten vil ha støtte frem til slutten av neste år, sier valutastrateg Stuart Bennett hos Calyon i et intervju med Bloomberg Television. 

Aksjemarkedet er “fredet”

I Orion Securities er man litt mer forsiktig, men Stig Myrseth & Co mener aksjemarkedene er “fredet” – i hvert fall frem til påske neste år.

– Det kapitalistiske systemet hadde i fjor en nær-døden-opplevelse, men myndighetene har nå gjenopplivet både økonomien og finansmarkedene. På den ene siden er det positivt at veksten har vendt tilbake i de fleste land. Samtidig er det klart at den i hovedsak er politikkdrevet, selv i Kina, og dette gjør at det kan stilles spørsmål ved bærekraften, understreker Orion i Dagens Analyse.

– Aksjemarkedene har det siste året vært gjennom en kraftig reprising, noe som har brakt verdsettelsen tilbake til historiske gjennomsnittsnivåer, både vurdert ut fra pris/bok og forward P/E. Reprisingen skyldes i stor grad sentralbankene. Federal Reserve har doblet basispengemengden, og som en følge av dette kan det være for mye likviditet i det finansielle systemet med fare for aktivainflasjon som resultat, tilføyer Orion-analytikerne.

– Hold øye med sentralbankene

– I realøkonomien er det derimot fortsatt likviditetsmangel. Bankene er lite lystne på å låne ut, og det er årsaken til at den økte pengemengden ikke fører til inflasjon. På kort sikt venter vi at de aggressive stimulansene vil drive aksjemarkedene videre opp. Antakelig vil hovedtrenden være positiv frem til påske. Hva som skjer deretter, er mer usikkert.

– Den mest kritiske faktoren å overvåke, er sentralbankene. Så lenge seddelpressene går for fullt, lønner det seg trolig å være positiv. Når vi kommer et stykke ut i 2010, vil imidlertid sentralbankene antakelig måtte begynne å reversere økningen i pengemengden. Når det skjer, vil børsene leve farlig, i alle fall dersom økonomien står på vaklende grunn, konkluderer Orion Securities.

chart

Global Car Sales

Hva er verdens største personbilmarked? Før var det USA, men i begynnelsen av året overtok eurosonen tronen. I september rykket imidlertid Kina til topps med et nybilsalg på 12,2 millioner enheter annualisert. På sikt er det all grunn til å tro at nybilsalget i Kina skal videre opp. Med kun 0,04 biler per innbygger er privatbilismen kun i sin spede begynnelse. Til sammenligning er det 0,8 biler per hode i USA og 0,5 i eurosonen. Disse utsiktene er godt nytt for oljeprisen, Oslo Børs og Statoil.

  

 

 

"A Freudian Slip"

In Financial Markets, International Econnomic Politics, National Economic Politics, Views, commentaries and opinions on 03.11.09 at 17:15

“The US commerce secretary Gary Locke said in an interwiev with Bloomberg Television that president Obama is seriously considering a second stimulus package. But the secretarys spoksman claims that the statement of Mr. Locke was unprecise, and there’s no talk of another stimulus package. The legendagy investor Marc Faber thinks the US has no other choice than continuing the stimulus and print more money. Stocks fall, dollar weakens and gold rise.” 

“I believe that it is unlikely that in 2010 the fiscal deficit will decline. Already there are in Congress serious discussions underway for extending the home buying tax credit. I think it is not difficult to see that the FED’s exit strategy will be to print more money by monetizing additional assets.”

Marc Faber

(Article in Norwegian)

 new-york-stock-market.jpg

USAs handelsminister Gary Locke sier i et intevju at president Obama seriøst vurderer å foreslå en ny økonomisk stimuleringspakke. Ministerens pressetalsmann sier det var en forsnakkelse. Aksjemarkedet stiger, det samme gjør gullprisen, mens dollarkursen svekkes.

Det er flere ting som ikke riktig henger sammen i mandagens aksjehandel på Wall Street.

Selv om aksjemarkedet gjorde et comeback etter fredagens kraftige fall, fortsatte volatilitetsindeksen VIX (fryktindikatoren) oppover – Den pleier å gå omvendt. 

Riktignok falt VIX-indeksen noen tilbake mot slutten av dagen, og ligger nå like under det kritiske punktet på 30 poeng.

Oops…

USAs handelsminister Gary Locke ble intervjuet av Bloomberg Televisionog uttalte følgende:

“If there is to be another stimulus — and that’s being hotly discussed and very seriously considered within the administration as well as members of Congress — it needs to be very targeted, very specific and we need to be very mindful of the deficit as well.”

Lockes pressetalsmann Kevin Griffis var hurtig ute med en pressemeldig hvor det ble presisert at handelsministeren hadde uttalt seg upresist, og at han egentlig referete til alle de forskjellige jobskapingstiltakene som blir vurdert, ikke en ny krisepakke.

Men mer økonomisk stimulus synes å være på vei i USA.

Lar seddelpressen gå

Flere analytikere tror at den amerikanske sentralbanken vil fortsette sin kvantitative lettelse i uoverskuelig fremtid.

Den kjente investoren Marc Faber skriver i sin månedlige markedskommentar at en videre svekkelse av amerikansk økonomi er uunngåelig slik han ser det, og at det vil føre til flere stimuleringstiltak og trykking av flere penger.

“I believe that it is unlikely that in 2010 the fiscal deficit will decline. Already there are in Congress serious discussions underway for extending the home buying tax credit. I think it is not difficult to see that the FED’s exit strategy will be to print more money by monetizing additional assets.”

Faber anbefaler investorer å være forsiktig med obligasjoner, særlig amerikanske statsobligasjoner.

Generelt anbefaler han en defensiv strategi i ukene som kommer.

“Two observations: It is evident that government intervention in the economy through fiscal and monetary policies create an extremely “messy environment” with lots of unintended (and negative) consequences. Moreover, because of the very limited and also only temporary impact of government spending and expansionary monetary policies on the economy it is likely that additional stimulus packages and money printing should be expected by our “Great Leader.” That is the government’s exit strategy!”

Her kan du studere hele Mark Faber sin markedskommentar, og hans anbefalinger, for november.

Uten frykt

Selv om fryktindikatoren begynner å nærme seg farlig høye nivåer igjen, ser det ikke ut til å plage investorene på Wall Street i det minste.

Den siste spørreundersøkelsen fra Big Money Poll forventer over 70 prosent av markedsaktørene at aksjemarkedet vil klatre videre fremover mot midten av neste år.

Bare 13 prosent har et negativt markedssyn.

72 prosent av de spurte mener resesjonen er over, og 53 prosent er bombesikker på at det ikke blir noen W-formet utvikling i økonomien.

Og det blir bare bedre og bedre; 47 prosent forventer en BNP-vekst på mer enn 3 prosent i fjerde kvartal, 56 prosent kan ikke se at det er noen boble i finansmarkedet, 53 prosent tror at dollaren vil fortsette å svekkes, 76 prosent mener fallet i selskapenes resultater har stoppet opp og 71 prosent anser inflasjon som den største trusselen mot markedet.

poll1.jpg

poll2.jpg

Ironisk nok synes 65 prosent av de svært så optimistiske finansfolkene at Obama-administrasjonen ikke har håndtert krisen godt nok så langt.

Usikre indikatorer

Her følger de vanligste tekniske indikatorene for S&P’s 500 i oktober.

Relative Strength Index:

rsi.gif

RSI (14 dagers basis) har vært fallende i oktober. Det kan bety at markedet er underkjøpt og at det kommer en reaksjon opp om ikke lenge.

On-Balance Volume:

obv.gif

OBV-indeksen viser at salgspresset i S&P’s 500 har avtatt den siste uken i oktober.

Money Flow Index:

money-flow.gif

Pengestrømmen gjennom aksjemarkedet synes å ha avtatt noe i oktober. Men det store svingninger fra dag til dag.

Bear vs Bull Force:

bullbear.gif

I motsetning til spørreundersøkelsen fra Big Money Poll viser Bull/Bear-forholdet en økning i “bearish bets” (negative posisjoner) i markedet.