econoTwist's

Posts Tagged ‘Citibank’

Bank Protest Sponsored By Banks

In Financial Markets, International Econnomic Politics, National Economic Politics on 30.05.10 at 17:22

Another update from the surreal world of banking: The May 16. protest outside homes of Bank of America executives, organized by liberal group National People’s Action and the Service Employees International Union, was in fact sponsored by Citibank and JP Morgan.

“CVH Would Like To Thank the Following Institutional Organizations For Their Generous Support Of Our Work.”

Community Voices Heard Inc.


On May 16, 2010, the now infamous SEIU protest at the home of a Bank of America executive’s home and at the home of a J.P. Morgan bank executive in Chevy Chase, Maryland. The protests were all about denouncing the “evil banks,” The Washington Post reported.

Here’s what we read on the NPA’s website:

National People’s Action (NPA) is a Network of community power organizations from across the country that work to advance a national economic and racial justice agenda. NPA has over 200 organizers working to unite everyday people in cities, towns, and rural communities throughout the United States. For 38 years NPA has been a leader in the fight to hold banks accountable to the communities in which they serve and profit.

In the 1970’s, National People’s Action spearheaded the fight to pass the Home Mortgage Disclosure Act and the Community Reinvestment Act, widely considered to be among the most transformative public policy to grow out of community organizing.

When we open the window to the organization’s Board of Directors, their names appear under the banner of the umbrella organization, Community Voices Heard, Inc. (CVH). Then, under the tab, “Strategic Alliances,” NPA appears and the following information are disclosed:

In 2007, CVH reported receiving $772,474 in donations.

Their website lists categories of “supporters.” Under contributing foundations and corporations, the list below is displayed following the statement that;

“CVH Would Like To Thank the Following Institutional Organizations For Their Generous Support Of Our Work.”

So, the umbrella organization for the National People’s Action, whose anti-banking agenda drove the SEIU protestors to the home of two bank executives in Chevy Chase, ended up co-sponsoring the protest at the private residence of an executive from one of the “generous” institutional organizations that supports their cause!

And CVH also takes money from Citibank, according to bigjournalism.com.

Related by the Econotwist:

Banks Protesters Storm Irish Parliament

Athens: Banks On Fire – Thee Dead

“The Economics Of War Unfolding Now”

U.S. Republicans To Spend $50 million on “Tea Party”

Wave Of Protests To Hit Troubled E.U. States

Top 10 Risks of 2010

2010 Analysis: Warns Against Social Unrest

*



Reblog this post [with Zemanta]
Advertisements

Sjefene dumper egne selskaper

In Financial Markets, Views, commentaries and opinions on 02.09.09 at 12:50
NEW YORK - SEPTEMBER 15:   Traders work a near...
Image by Getty Images via Daylife

Amerikanske toppsjefer har benyttet siste måneds børsopptur til å dumpe sine aksjer i egne selskaper. Wall Street stuper inn i skrekkmåneden september.

 

 

Det amerikanske aksjemarkedet faller for tredje dag på rad tirsdag, og aksjeindeksen Standard & Poor’s 500 dupper under 1 000 poeng for første gang siden august i fjor.

Det er nok en gang finanssektoren som trekker ned med AIG i spissen. Den nasjonaliserte forsikringskjempen stuper 20 prosent, mens storbanken Bank of America faller 6,5 prosent.

Finanssektoren har stått for den største festen. AIG har bidratt betydelig med en kursoppgang på over 200 prosent i august.
Det har dratt S&Ps 500 opp nesten 50 prosent.

0 + 300 %

American International Group var en gang verdens største forsikringsselskap.

Men sammen med Goldman Sachs begynte AIG et storstil eksperiment med avanserte finansielle instrumenter, og da markedet kollapset ble selskapet så å si sittende med “svarteper”.

Den amerikanske staten har brukt nesten 200 milliarder dollar på å holde AIG i live. Først og fremst fordi man ikke aner hvem som er motpart i alle de avanserte avtalene som er gjort – bare at det dreier seg om andre globale storbanker.

Teoretisk er AIG-aksjen verdt tilnærmet 0. Likevel har kursen firdoblet seg i løpet av sommeren.

0 + 300 prosent blir uansett 0. Men investorer har gamblet på at myndighetene ville finne på noe lurt som ville gi selskapet reelle verdier igjen.

Det amerikanske finansdepartementet fått 80 prosent av aksjene i AIG i bytte mot krisepakkene.

Lignende avtaler er gjort med flere andre storbanker, som Bank of America og Citigroup.

Sjefene dumper

Ifølge en rapport fra analysebyrået Trim Tabs har toppledere i amerikanske aksjeselskaper benyttet august til å dumpe aksjer i egne selskaper.

Innsidere solgte aksjer for 6,1 milliarder dollar siste måned, det største beløpet siden mai 2008.

– Forholdet mellom kjøp og salg blant innsiderne er nå 30,6, forklarer administrerende direktør Charles Biderman hos Trim Tabs.
– Det er det høyeste siden vi begynte å følge innsiderne i 2004, sier han.

– Når selskapsinnsidere bailer ut, må shortselgerne dekke og investorene låner for å kjøpe. Generelt sett er det mer lønnsomt å selge aksjer enn å kjøpe, mener Charles Biderman.

Høstsjokk

Trim Tabs skriver ellers i rapporten at auksjonene av aksjer i amerikanske selskaper har vært negativ de siste fire månedene.

Aksjeselskapene har vært netto selgere av et rekordhøyt antall egne aksjer, tilsvarende 105,2 milliarder dollar.

– Investorer som tror at den amerikanske økonomien er i ferd med å bedres, vil få et stort sjokk i løpet av høsten, er meldingen fra Biderman.

– Både selskaper og selskapsinnsidere signaliserer at økonomien er i mye dårligere stand enn den konvensjonelle kunnskapen tror, fastslår han.

 

Reblog this post [with Zemanta]

Oljefondets ikke-rapport

In Financial Markets, Health and Environment, International Econnomic Politics, National Economic Politics, Views, commentaries and opinions on 22.08.09 at 00:09

Image of Norges Bank from Twitter
Image of Norges Bank

Oljefondet har lagt frem sitt beste kvartalsresultat noensinne, og NBIM-sjef Slyngstads strategi fremstår som en dundrende suksess. Aksjekupp, knallresultat og på toppen av det hele en rørende historie om barnearbeid. Her er det som ikke står i rapporten.

Statens pensjonsfond – Utland (Oljefondet) sitt resultat for andre kvartal i år ble mottatt med jubel forrige fredag.
Det er lenge siden NBIM.sjefen Yngve Slyngstad har kunnet smile så bredt.
Det har han også all grunn til. Ikke så mye på grunn av resultatet, men måten det ble presentert på.
Det må være tidenes PR-stunt fra Norges Bank og NBIM (Norges Bank Asset Management).
PR-stunt
Kritikken har haglet over Oljefondet siden tapene på til sammen 633 milliarder kroner i fjor.
Nå er den bortimot forstummet. Et mer gyldent bilde at vår nasjonale gullkalv er vel knapt nok mulig å tegne.
Tallene først.
Til tross for en vekst på 309 milliarder (minus 40 milliarder i tilførsel fra Staten) så mangler det stadig et par hundre milliarder før fjorårets tap er innhentet.
Og riktignok er det fondets beste kvartalsresultat noensinne, men betyr det at det er godt?
Det meste skyldes en høyst unormal vekst i aksjemarkedet siden mars måned.
I USA har aksjene steget nesten 50 prosent i perioden, det globale aksemarkedet er opp 25 prosent og hovedindeksen på Oslo Børs har lagt på seg om lag 30 prosent.
Oljefondets avkastning på sin aksjeportefølje er 19,5 prosent.
Hurra?

Verdensmestre

Vi har et av verdens største investeringsfond. Selv om vi bare utgjør en promille av klodens befolkning så eier vi 1,75 prosent av alle aksjene i Europa og 1 prosent av alle i hele verden.
Betyr det at vi er kjempegode i å drive statlige investeringsfond, Souvereign Wealth Fund (SWF), som det heter?
Ifølge en rapport som Deutsche Bank la frem i forrige måned krympet de statlige fondene med gjennomsnittlig 18 prosent fra slutten av 2007 til begynnelsen av 2009.
Oljefondet ble barbert mer 23 prosent i 2008.
Ikke nom med det; analytiker Steffen Kern hevder at tapene trolig er større enn det som til nå er opplyst.
De statlige investeringsfondene har i løpet av det siste året kjøpt store mengder aksjer i de prominente finansinstitusjonene på Wall Street, som Citigroup, Merrill Lynch og Morgan Stanley.
Bankene hadde på det tidspunktet hvor aksjene ble kjøpt urealiserte tap som tilsvarte mellom 60 og 70 prosent av investeringene. Dette er nå blitt litt mindre, men de urealiserte tapene i bankene er fremdeles mellom 12 og 87 prosent av markedsverdien, ifølge Deutsche Bank.
I Oljefondets portefølje (per 31.desember 2008) finner vi både Citi, Merrill og Morgan Stanley. Blant de ti største investeringene er HSBC og Banco Santander (per 31.juli 2009).
Så var dette med risiko, da.

Hva er risiko?

Investor Øystein Stray Spetalen står fortsatt fast på at Slyngstad & Co tar for stor risiko.
Mens professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole mener man bør ta større risiko.
Risiko kan måles på mange måter, men det enkleste er å sette de investerte pengene opp mot landets valutareserver. (Foreign Exchange Reserve Ratio).
På Souvereign Wealth Fund Institues liste ligger Oljefondet på 6.plass med en FERR-grad på 7,1.
De fleste land har en FERR-grad på under 1, men på toppen av risikolisten ligger Irland med 36,6 fulgt av Abu Dhabi med 29,5.
Det er intet fasitsvar på debatten om risiko. Spørsmålet er bare; hvor mye er vi villig til å satse?

Hvor er fremtiden?

NBIMs fremtidsutsikter er i kvartalsrapporten er omgjort til en sukkersøt historie om hvordan Oljefondet har klart å overtale fire selskaper til å avskaffe barnearbeidere ved å true med å trekke investeringer for 1,5 milliarder kroner tilbake.
Et korstog som ridder Slyngstad og hans tapre menn sverger å videreføre.
I tillegg skal Norges oljeformue brukes til å sikre aktivt eierskap i verdens vannreserver, og på andre måter å være med å redde verden.
Realiteten er ganske annerledes enn det rapporten gir inntrykk av.
Ifølge studier som pågår ved University of Oxford er det i første rekke private investeringsselskaper (private-equity companies), store meglerhus og hedgefond som tjener penger på statsfondenes sterkt økende investeringer.
Og politisk styring av SWF-ene er lite populært.

Økende konkurranse

Forskerne Gordon L Clark og Ashby H. B. Monk har blant annet intervjuet 146 erfarne forvaltere fra USA, England, Canada og Australia som rutinemessig har kontakt med statlige investeringsfond.
62 prosent synes ikke et lands regjering skal ha noen innflytelse på investeringsfondets beslutninger.
Et flertall på 38 prosent mener de ikke passer seg at fondet skal rapportere direkte til den politiske ledelsen.
Bare 30 prosent mener de interne resursene i SWF-ene er tilpasset de krav som det globale markedet krever.
Ekspertene etterlyser mer innsyn og større investeringsfrihet. Ikke minst legger forvalterne vekt på at det må bli felles investeringsregler for alle fond av denne typen for å dempe uroen blant de andre investorene for hva disse fondene etter hvert kan finne på.
Og på spørsmål om det er viktig å ha et forhold til regjeringen i OECD-land – som for eksempel Norge, Irland og Australia – for å få mandat fra deres offentlige fond, svarer et flertall på 40 prosent ”enig”.

Viktigere enn noensinne

Det hersker ingen tvil om at både det norske Oljefondet og andre statlige fond vil bli større, mektigere og viktigere i verdensøkonomien fremover.
Konkurransen mellom dem vil øke. Enkelte land planlegger allerede å slå sammen sine statlige fond for å øke møte etterspørselen etter offentlig finansiering.
Dette er virkeligheten NBIM, Norges Bank og regjeringen må forholde seg til.
Som investor/skattebetaler kunne det være greit å vite hvordan Oljefondet og den politiske ledelsen tenker å møte disse reelle utfordringene.
Derfor er det viktigere enn noensinne å holde liv i debatten om hvordan fellesformuen bør forvaltes.
Kanskje vi kan ta festtalene etterpå?

På markedets skyggeside

In Financial Markets, International Econnomic Politics on 17.05.09 at 13:51

På markedets skyggeside

Denne uken lanserte USAs finansminister planer for kontroll med det uregulerte markedet for derivater. Samtidig er de største bankene i verden i ferd med å bygge opp et nytt marked der gigantiske transaksjoner foregår anonymt med minimalt offentlig innsyn og kontroll.

De kaller det “dark pools”, og fungerer på mange måter som de tradisjonelle børsene. Forskjellen er at handelen foregår anonymt og ingen vet hvor store beløp det handles for.

Disse pengebingene er ikke nye. Det har eksistert i over 10 år, og det finnes mange forskjellige typer. De store bankene som Citigroup, BNP Paribas og UBS har sine egne “dark pools” hvor de foretar verdipapirhandel utenfor det tradisjonelle markedet, de store meglerhusene som Goldman Sachs og Morgan Stanley har sine, noen eies av forskjellige konsortium og i tillegg finnes det uavhengige elektroniske handelsplattformer som for eksempel NYFIX, Liquidnet og Pipeline.

De mørke markedene har til nå vært en av finansmarkedets best bevarte hemmeligheter.

Det antas at over 25 prosent av den globale aksjehandelen foregår gjennom dark pools. Beregninger viser at andelen vil øke til nærmere 40 prosent innen 2011.

Morgan Stanley opplyser at de i øyeblikket omsetter 100 millioner aksjer per dag. For tiden er det om lag 30 tilsvarende dark pools i virksomhet, det betyr at handelen på disse elektroniske plattformene tilsvarer mer enn halvparten av den gjennomsnittlige omsetningen på Wall Street.

Hemmelig

Men ingen vet med sikkerhet hvor mye penger dette markedet skjuler.

I utgangspunktet er dark pools opprettet for å kunne utføre større transaksjoner uten å påvirke det offentlige markedet

Dersom en investor ønsker å kjøpe en stor aksjepost i et selskap på en av de tradisjonelle børsene vil det som regel føre til spekulasjoner og betydelige bevegelser i aksjekursen. Investoren må betale mer per aksje.

Dessuten har flere børser bergrensinger på hvor store ordrer som kan utføres, og man er nødt til å dele opp kjøpet, eller salget, i mindre biter. Noe som medfører flere transaksjonsgebyr og høyere kostnader.

Det unngår man når man handler i en dark pool.

Alle opplysninger blir forsøkt hemmeligholdt. Riktignok krever myndighetene i enkelte land at transaksjonene rapporteres, men rapporteringen blir automatisk forsinket så lenge som mulig for å hindre at markedet for øvrig påvirkes.

Det stilles ingen kurser. De avtales partene imellom, anonymt gjennom sine bank- og meglerforbindelser.

Det opplyses ikke om størrelser eller beløper.

Effekten disse transaksjonene har på det ordinære markedet er uklar.

Men når mer og mer likviditet forsvinner ut i mørket, blir det vanskeligere og vanskeligere for aktørene i det åpne markedet å vurdere hva som er riktig pris på en aksje, eller annet verdipapir.

Blir større

Antall nye alternative handelsplasser har økt kraftig de siste årene som følge av utviklingen av internettet.

De elektroniske børsene lokker med billigere transaksjonskostnader, hurtigere og mer effektiv handel.

Det har fått flere av de store tradisjonelle børsene som NYSE, Nasdaq og London Stock Exchange til å opprette sine egne dark pools.

Forrige fredag opplyste verdens tre største meglerhus; Goldman Sachs, Morgan Stanley og UBS at de kobler sine dark pools sammen slik at investorene får tilgang til disse markedene både i Europa og USA.

Onsdag denne uken la USAs finansminister Timothy Geithner frem planer for regulering og kontroll med det uregulerte markedet for derivater. Det vil si; sammensatte finansielle produkter, opsjoner futures, warrents, etc.

Et marked som har fått mye av skylden for finanskrisen som har oppstått.

Kan skape ny krise

Ifølge Geithner vil det bli foreslått rapporteringsplikt for alle typer derivater. I tillegg skal alle handler godkjennes av et clearing house a la den norske verdipapirsentralen.

Derfor strømmer nå hedgefond og andre aktører i derivatmarkedet til de mørke markedene i cyberspace hvor de kan fortsette sin avanserte handel uten at noen holder øye med dem eller stiller krav til sikkerhet, osv.

De største dark pools i øyeblikket eies og kontrolleres av de største bankene (som for øvrig er de største aktørene i derivatmarkedet) og de har interne kontrollrutiner som burde gjøre handelen trygg for både kjøper og selger.

Men utviklingen går fort, og måten disse handelsplassene fungerer på innbyr til misbruk og markedsmanipulasjon.

Og hva vil skje hvis en aktør i en dark pool plutselig dumper 100 millioner aksjer i det åpne markedet uten forvarsel?

Risikoen forbundet med dark pools er minst like stor som i et uregulert derivatmarked, og det er litt underlig at verken politikere eller representanter for tilsynsmyndighetene nevner dem med ett eneste ord.

Dette styrker heller ikke tilliten til markedet, noe som er avgjørende for å få vårt økonomiske system til å fungere igjen.

Reblog this post [with Zemanta]