econoTwist's

Archive for August, 2009|Monthly archive page

Bivirkninger

In Financial Markets, International Econnomic Politics, Views, commentaries and opinions on 30.08.09 at 13:17
large_inflation-cash-20-dollar-bill.jpg

Verdensøkonomien er stabilisert. Krisen er avblåst og aksjemarkedet, som skal være økonomiens speilbilde, suser oppover. USAs sentralbanksjef Ben Bernanke får æren for å ha reddet verden fra en ny depresjon. Men det er ikke uten bivirkninger.

 

obama-bernanke-kopi.jpg
FORNYET TILLIT til sentralbanksjef Ben Bernanke fra president Barack Obama.

 

 

President Barack Obama har denne uken renominert den tidligere Harvard-professoren Benjamin Shalom Bernanke til stillingen som sentralbanksjef i USA for fire nye år.

I forbindelse med offentliggjøringen av sin beslutning sa Obama at Bernankes håndtering av den økonomiske krisen har forhindret en ny økonomisk depresjon.

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, er verdens mektigste private finansinstitusjon og Bernanke har brukt hele FEDs internasjonale nettverk, hele dens arsenal av pengepolitiske våpen og trolig enda litt til i kampen mot den økonomiske krisen.

Han har tatt i bruk den sterkeste medisinen som finnes – som cellegift mot kreft.

Men i likhet med kreftbehandling kan bivirkningene kan være voldsomme, ekstremt ubehagelige og er ingen garanti mot tilbakefall.

Krisen oppsummert

wall-street-banker_public-savings-kopi.jpg
“KVANTITATIV LETTELE” er begrepet som brukes om FEDs metoder.

 

 

Hvis vi skal gjøre opp status etter et drøyt år med en verdensøkonomi i fritt fall, er dette hovedpunktene:

• De grådige bankene som utløste krisen har fått dekket sine tap med skattebetalernes penger, gjelden er overtatt av staten, de har eliminert sine konkurrenter og er igjen i gang med å konstruere kompliserte pakker av gjeld som kan selges videre.

• Tanken om et nytt finanssystem som våre politiske ledere lanserte med brask og bram da markedene kollapset i fjor høst er effektivt undertrykket. I stedet er det samme gamle i ferd med å lappes sammen.

• Den økologiske trusselen som følge av rovdrift på naturressurser og overforbruk er større enn noensinne.

• Fattigdomskrisen er forverret. De fattige er blitt fattigere og de rike rikere.

• De samme politiske ledere og tilsynsmyndigheter, som tilsynelatende intetanende lot det hele utvikle seg til en så alvorlig krise, sitter fremdeles ved makten.

Yes! We did it again…

Maktbruk

financial-regulatory-reform-kopi.jpg
VERDENS MEKTIGSTE finansinstitusjon holder finansmarkedet i sjakk.

 

I kampen mot en total nedsmeltning av finanssektoren har verden lagt all makt i hendene på Ben Bernanke og Federal Reserve.

Som på sin side har tatt i bruk metoder som vi aldri har sett maken til.

I øyeblikket styres tilbud og etterspørsel i verdensøkonomien av sentralbankene med Federal Reserve i spissen ved at de sitter på begge sider av forhandlingsbordet.

De opptrer både som kjøper og selger i det som fremdeles kalles et fritt marked og holder det på den måten kunstig i live.

Den forbløffende oppgangen på rundt 50 prosent som vi har sett i det amerikanske aksjemarkedet siden mars har vært drevet av en økt etterspørsel tilsvarende 2 700 milliarder dollar, viser undersøkelser som finansbloggerne på nettstedet Zero Hedge har gjort.
De har også funnet ut at bare 400 millioner av dette kommer fra de tradisjonelle kildene i pengemarkedet.

Manipulasjon

first-amendment-award-2009-template1-kopi.jpg
HATET OG ELSKET finansbloggerne på nettstedet Zero Hedge.
 
Hvor kommer den ekstra kjøpekraften på 2 300 milliarder dollar fra? spør de og har selvsagt også svaret; banker verden over har kastet seg over det livsviktige aksjemarkedet med penger som er sluset ut fra Federal Reserve sin brennhete seddelpresse i Washington.

Til tross for at husholdningenes verdier – og forbrukernes kjøpekraft – er redusert med over 90 prosent, viser de økonomiske dataene nå en positiv vekst i amerikanske økonomi.

Når vi samtidig vet at det private forbruket i USA utgjør nærmere 70 prosent av amerikansk BNP, blir manipulasjonen tydelig.

– Bankene er fremdeles insolvente, antall hjemløse øker, teltleirene vokser, mens pantelånernes hyller bugner, påpeker finansbloggerne som ikke går av veien for å ta i bruk utradisjonelle metoder for å finne dokumentasjon for sine påstander.

Og ifølge The Wall Street Journals nettsted, MarketWatch.com, har innsiderne i aksjemarkedet de siste månedene solgt sine aksjer i egne selskaper i et hurtigere tempo enn høsten 2007 da finanskrisen begynte å rulle.

I de siste dataene som viser økende forbrukertillit i USA er det heller ingen vanlige amerikanere som kjenner seg igjen.

Kokepunkt

bull....gif
GRÅDIGHETEN råder fremdeles på Wall Street.
 
Amerikanske statlige pensjonsfond har mistet 54 milliarder dollar – eller nesten 60 prosent – av sine verdier i løpet av det siste året. Pengene skulle sikret pensjonen til millioner av politifolk, lærere og andre offentlig ansatte.

For første gang siden 1975 må millioner av amerikanske pensjonister, trygdede og sosialklienter finne seg i at de statlige ytelsene blir mindre – på tross av et lovverk som ikke tillater at ytelsene reduseres.

California, som er verdens 12. største økonomi, ligger an til å tape 1000 milliarder dollar på utstedelse av obligasjoner som skulle hjelpe delstaten å finansiere sine forpliktelser.
Årsak: Finansforetakene som har bistått med utstedelse og salg av obligasjonene forlanger gebyrer og avgifter som tilsvarer over 100 prosent av det myndighetene har fått inn på obligasjonssalget.

– Grådigheten er utrolig, sier tidligere administrerende direktør Christopher Taylor i Municipal Securities Rulemaking Board til nyhetsbyrået Bloomberg som skriver at folk ikke forstår hva som skjer.

– Ingenting har endret seg for vanlige folk. Det føles som om vi blir mobbet, sier eiendomsmegler og Obama-tilhenger Chris Ann Cleland i et intervju med Washington Post.

Kvalme

uteligger_usa-kopi.jpg
FATTIGDOMSKRISEN forverres.
 
 

Mens amerikansk politi går manngard gjennom herbergene midt om natten for å finne hjemløse Vietnam-veteraner med arrestordre på seg fordi de ikke har møtt i retten for å dømmes for å være hjemløse og den sveitsiske UBS-ansatte som varslet USAs myndigheter om alle de unndradde skattedollarene i landet sendes i fengsel for tre år, sulter stadig flere mennesker i hjel på andre siden av kloden.

Over 30 prosent av befolkningen i land som Armenia, Bangladesh, Kambodsja, India, Pakistan og Sri Lanka lever i ekstrem fattigdom.

FNs tusenårsmål om å halvere fattigdommen innen 2015 kan bare glemmes.

 

haukenes_frode-jpg.jpg
FRODE HAUKENES, journalist og kommentator i Mentor Medier AS.

 

 

Bivirkningene av Ben Bernankes redningsaksjon risikerer ikke bare å bli sterkt økende inflasjon.

Den kan også medføre angst, paranoia, raseriutbrudd og sterk kvalme. 

Akkurat dét som har utløst to av de største krisene i menneskenes historie til nå – Romerrikets fall og den store depresjonen på 30-tallet.

Forskjellen mellom den gang og nå er at alt går mye fortere.

Reblog this post [with Zemanta]
Advertisements

Sirkus Wall Street

In Financial Markets, International Econnomic Politics, Views, commentaries and opinions on 28.08.09 at 01:17
lwallstreet_clown.jpg

Hvem er det egentlig som kjøper amerikanske verdipapirer? Med hvem sine penger? Hvorfor vil ikke FED opplyse hvilke banker som har fått låne penger? Eller hvor mye? Og hvem er egentlig “Big Head”? Kun det siste er det mulig å gi svar på.

Clyde Austin Gray Jr. – alias “Big Head” – erklærte seg skyldig da han i forrige måned ble fremstilt for en føderal domstol siktet for å ha planlagt en omfattende svindel av banker.

“Big Head” har ansatt lommetyver, postranere og en rekke kontorfolk til å gjennomgå sjekkhefter, kredittkort, militære identitetskort og andre personlige dokumenter i et massivt identitetstyveri med sikte på å robbe bankvesenet for milliarder.

Bernankes ID stjålet

Til og med den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke er et av ofrene til “Big Head” og hans gjeng av ID-tyver.

Fru Bernanke – Anna – ble frastjålet vesken sin under et besøk på smørbrødrestauranten Starbucks i august i fjor.
Vesken inneholdt Anna Bernankes social security-kort, fire kredittkort, et felles sjekkhefte, parets bankkontonummer, hjemmeadresse og telefonnummer.

Om “Big Head” har klart å benytte seg av Bernankes identitet, vites ikke.

Kan gjenglederen ha utgitt seg for å være FED-sjefen og kjøpt amerikanske statsobligasjoner?

USA, USAs største lånegiver

Federal Reserve har torsdag lagt frem sin kvartalsrapport som viser blant annet at den amerikanske sentralbanken nå er USAs største lånegiver med en beholdning av statsobligasjoner på svimlende 4 785 000 milliarder dollar!

Hvem som eier resten er mer diffust.

Kina, Japan og Storbritannia er blant de 10 største eierne av US Treasuries, men blant de andre storkjøperne er også en gruppe fond og institusjonelle investorer som de ikke gis konkrete detaljer om hvem som egentlig står bak.

Denne gruppen har doblet sin beholdning i løpet av det siste året.

Oversikten viser ellers at amerikanske delstater sitter på gjeldspapirer for 522 700 milliader dollar, mens en gruppe som kaller seg Caribbean Banking Centers med baser i skatteparadisene Cayman Islands, Bahamas, Nederland, Panama, Antillene og Jomfruøyene har økt sin beholdning fra 106 000 til 189 000 milliarder dollar.

Uansett, USA er i øyeblikket USAs største lånegiver.

Truer med systemkrise

Bankgruppen The Clearing House Association LCC, som består av storbankene ABN Amro, Bank of America, Bank of New York Mellon, Citigroup, Deutsche Bank, HSBC, JPMorgan, UBS og Wells Fargo, (altså dem som har fått de største krisepakkene), kommer torsdag med en felles uttalelse som støtter Federal Reserve i saken om offentliggjøring av hvem som har mottatt kriselån fra sentralbanken.

Bankene hevder at en offentliggjøring av opplysningene kan medføre en systemsvikt i bankvesenet.

– Erfaringer i bankindustrien har vist at når kundene og markedet hører negative rykter om en bank, gir det automatisk negative ringvirkninger, sier Norman Nelson på vegne av storbankene, ifølge Bloomberg News.

Nyhetsbyrået Bloomberg fikk nylig medhold av domstolen på Manhattan i sitt krav om at Federal Reserve skal opplyse hvem som har fått lån, og hvor mye, fra sentralbanken.

FED har ennå ikke tatt stilling til om de vil etterkomme rettens beslutning.

Klart for nytt bankskrell

Bernanke & Co opplyser også i kvartalsrapporten at 416 amerikanske banker nå står i fare for å gå over ende.

Det er adskillig flere enn de om lag 20 problembankene som ble identifisert i forbindelse med Obamas “stresstest” av bankene tidligere i år.

us_banks.png

Ryktene går for øvrig om at det reelle tallet på banker i faresonen ligger mellom 750 og 1500.

Ikke godt å si, men det mest skremmende er likevel at det amerikanske banksikringsfondet nå bare har en reservekapitalsgrad på 0,22 prosent.

fdic.png

Back to basic?

aig-kopi.gif

Husker du forsikringsgiganten AIG? Goldman Sachs sin nikkedukke som brukte millioner av skattedollar til å utbetale bonuser til sjefer og derivat-tradere? Og som til slutt måtte kvitte seg toppsjefen Maurice “Hank” Greenberg?

Vel, AIG som har steget nesten 300 prosent i kurs siden mars i år, er opp 30 prosent torsdag etter at den nye ledelsen i selskapet har tatt kontakt med Greenberg med tanke på gjenansettelse.

Nå kan det være at det pussige kurshoppet i AIG torsdag skyldes en ordentlig shortskivis, der spillere som har satset på kursfall i aksjen er nødt til å kjøpe dem fordi kursen ikke faller likevel.

Hvilke investorer? – hvem sin cash?

Mye av dagens innhenting i aksjemarkedet forklares med shortskvis. Markedet har forventet en reaksjon ned lenge, men hver gang den ser ut å komme spretter det opp nye investorer som vil kjøpe.

– Det er bare for mye cash på sidelinjen, sier sjefanalytiker Phil Orlando hos Federated Investors til Associated Press.

Det amerikanske aksjemarkedet falt torsdag formiddag under Finansdepartementets auksjon av en ny bunke statsobligasjoner.

Et mønster som etter hvert er blitt bemerkelsesverdig tydelig.

Så snart auksjonen var unnagjort hevet aksjemarkedet seg igjen, anført av de banker og finansinstitusjoner som i realiteten er mest utsatte.

Og dollarkursen? Vel, grafen på dollarindeksen taler for seg selv:

dxy-1-day.jpg

NB: Auksjonen startet kl. 10:30.

Og – vips –  amerikanske T-skjorter er plutselig blitt billigere.

Thank you, and good night !

Reblog this post [with Zemanta]

Wall Street: Styrket i troen

In Financial Markets, Views, commentaries and opinions on 26.08.09 at 00:00
New York Stock Exchange, New York City.
Image via Wikipedia

Nye data bekrefter at amerikansk økonomi er på bedringens vei. Men regningen blir høyere enn forventet. På Wall Street klatrer de svakeste aksjene mest, mens oljeprisen stuper.


The Conference Board‘s confidence index økte til 54,1 poeng i august etter at amerikanske forbrukere er blitt mindre redde for å miste jobbene sine, opplyser den 90 år gamle institusjonen tirsdag.

Indeksen er opp 6,7 prosent fra forrige måned, er veksten er større enn forventet.

Estimater som nyhetsbyrået Bloomberg har innhentet viser at økonomene i gjennomsnitt hadde regnet med en indeks på 47,9 poeng.

– Dataene bekrefter at økonomien sannsynligvis allerede er ute av resesjonen, sier sjeføkonom Peter Cardillo hos Avalon Partners.
– Men – se – markedet er fremdeles opp ganske mye og vil komme til å møte motstand, sier Cardillo til The Wall Street Journal.

Taperaksjer er vinnere

En analyse som  Armstrong Investment Managers har gjort viser at de finansielt svakeste aksjene banker resten av markedet ned i støvlene.

Etter at S&P’s 500 i mars falt til det laveste nivået på 12 år har de økonomisk sterkeste ikke-finansielle selskapene klatret 49 prosent, mens de svakeste har gått 90 prosent.

Selskapene er identifisert ved bruk av den såkalte Z-score metoden som professor Edward Altman ved New York University har utviklet.

Boligprisene opp

Prisen på eneboliger i de største byområdene i USA økte med 1,4 prosent fra mai til juni, viser den såkalte Case/Shiller indeksen.

Prisoppgangen i mai på 0,5 prosent i mai var den første på tre år, og junitallene forsterker troen på at boligmarkledet har nådd bunnen.

Boligprisene er likevel 15 prosent lavere enn for ett år siden.

– Det er åpenbart mange spørsmål om den økonomiske bedringen er bæredyktig, men aksjene har en tendens til å reagere før fundamentet gjør, sier assisterende analysesjef Jeffrey Coons hos Manning & Napier Advisors Inc. til Bloomberg News.

– Vi har ennå til gode å se investorene flytter mer verdier over i aksjer, så vi tror markedet har mer å gå på, sier Coons.

17 500 milliarder i gjeld

Spørsmålene om bæredyktighet er i stor grad knyttet til måten USA vender økonomien fra kontraksjon til vekst på.
Ved å låne enda mer penger.

Det Hvite Hus opplyser tirsdag at underskuddet på statsbudsjettet vil nå 9 050 milliarder dollar over den neste 10-års perioden.
Det er cirka 2 000 milliarder mer en tidligere antatt.

Økningen i underskuddet forklares i hovedsak med at resesjonen har vært dypere enn forventet.

Det akkumulerte underskuddet over neste tiårs periode vil nå prosent av USAs brutto nasjonalprodukt – en dobling i forhold til estimatene for ett år siden.

Nasjonens totale gjeld er nå 11 700 milliarder dollar (eller cirka 38 000 dollar per snute) og vil vokse til anslagsvis 17 500 milliarder dollar i løpet av de neste 10 årene.

Energiløst energimarked

– Varsellampen i forhold til våre finansielle forhold er blitt til en sirene. Hvis har vært i tvil om at denne byrden på fremtidens generasjoner ikke er bæredyktig, så den borte nå – forbruk, lån og gjeld er ute av kontroll, sier senator Mitch McConnell som rjene resenterer republikanerne, ifølge Associated Press.

– I det tempoet disse tallene øker, tror jeg vi trenger en ny energilov som kan finansiere utviklingen av en fornybar energi til FEDs seddelpresse, kommenterer Alyx Kaczuwa som er redaktør for nettstedet LOLFed.org.

Og apropos energi; oljeprisen stuper nærmere 3 dollar fatet uten annen grunn enn at aktørene i markedet ikke har klart å presse den over 75 dollar.

– Vi her lett i flere dager etter en grunn til å gå over 74 – 75 dollar nivået, og alle kjøperne i markedet er utslitt, sier Carl Larry hos Oil Outlooks & Opinions LLC til Bloomberg News.

Reblog this post [with Zemanta]

Wall Street lukter trøbbel

In Financial Markets, International Econnomic Politics, Views, commentaries and opinions on 25.08.09 at 12:43
Upper Wall Street with Trinity Church and Fede...
Image by SheepGuardingLlama via Flickr

Det amerikanske aksjemarkedet snur ned etter å ha nådd det høyeste nivået siden oktober i fjor. Et nytt stort finansforetak kollapser og investorene lukter mer trøbbel i finanssektoren.

Den brede aksjeindeksen Standard & Poor’s 500 gikk til 1026 poeng mandag, det høyeste nivået siden oktober i fjor.

Sentralbanksjefene Ben Bernanke og Jean-Claude Trichet snakket finansaksjene opp enda et hakk etter børsåpningen med sine samstemte uttalelser om at verdensøkonomien er på bedringens vei under Federal Reserve sin årlige samling i Jackson Hole, Wyoming.

Men finanskrisen er likevel ikke over.

Langt igjen

Sjefen for det største finanskonsernet på den amerikanske vestkysten, James Wells III hos Sun Trust Banks Inc., har en litt annen melding til markedet.

– Bransjen har langt igjen før den kan erklære noen som helst slags seier, sier han ifølge Bloomberg News.

James Wells II varsler at tapene i bankene vil måtte ta flere tap utover i 2010 på kreditt og næringseiendom.
– Kredittsyklusen er ennå ikke fullført. Vi forventer ikke at tingene bedrer seg i banksektoren med det første, sier banksjefen.

Ny kollaps

USAs 12. største låneforretning, Taylor, Bean & Whittaker, er konkurs, melder amerikanske medier mandag ettermiddag.

Det Florida baserte finansforetaket har garantert for boliglån for tilsammen 17 milliarder dollar i første halvår i år, og 30 milliarder i 2008.

Selskapet har blant annet solgt lån i det såkalte sekundærmarkedet til de statlige foretakene Freddie Mac og Ginnie Mae.

– Dette er en veldig komplisert sak, og hurtigheten på kollapsen har vært forbløffende, sier Neil Luria hos Taylor Bean, ifølge nettstedet Zero Hedge. – Men vi er bestemt på å samle og løse verdiene fra selskapet, legger han til.

Pakker og selger

De amerikanske storbankene er igjen i ferd med å pakke mer eller mindre usikker gjeld i pakker for å selge den videre.
Bank of America, JP Morgan, Citigroup og American Express har pakket kredittkortgjeld, omgjort det til nye verdipapirer, og solgt gjeld for 21 milliarder dollar videre gjennom myndighetenes såkalte TALF-program (Term Asset-Backed Loan Facility).

Bank of America hadde i juli en misligholdsgrad på sin kredittkortgjeld på nesten 14 prosent.

TALF-programmet gjør at disse verdipapirene faller utenfor subprime-definisjonen.

– Vi begynner å se perverse insentiver fra mange av de krisetiltakene som myndighetene har satt i gang på ad hoc basis, sier finansprofessor Joseph Mason ved Louisiana State University.

– Det begynner å vri finansieringsmulighetene til de kommersielle bankene, sier professor Mason.

Lukter trøbbel

– Kanskje vi ikke er helt ferdig med finanskrisen, sier sjefstrateg E. William Stone hos PNC Wealth Management til nyhetsbyrået Bloomberg.

– Vi har nesten ikke hatt noen nye økonomiske data, pluss liten handelsvolum og en god opptur forrige uke. Mange er nok hurtig på avtrekkeren for å sikre gevinst når de lukter trøbbel, sier Stone.

– Vi tror det fremdeles er mye frykt i markedet. Økonomien har ikke bekreftet oppgangen i markedet. Det bør vi se, ellers er aksjemarkedet i trøbbel, sier analysesjef Ryan Detrick hos Schaeffer’s Investment Research ifølge Associated Press.

– Så vidt jeg kan se skyldes tilbaketrekningen at folk tar pengene av bordet. Markedet var kommet ganske høyt opp under taket og det kommer mange nye data senere i uken. Det kan være vi må se disse før vi kan gå enda høyere, sier analytiker Frank Lesh hos Futurepath Trading til The Wall Street Journal.

Alt klaffer for Obama

Prisen på (og etterspørselen etter) amerikanske statsobligasjoner øker som følge av nedturen i aksjemarkedet, godt hjulpet av sentralbanken som mandag var i markedet og kjøpte statsobligasjoner for 6,1 milliarder dollar.

Årlig avkastning (yield) på toårige statsobligasjoner falt nesten 7 prosent mandag, til 1,02 prosent.

I morgen skal Finansdepartementet selge en ny bunke obligasjoner verdt til sammen 42 milliarder dollar for å finansiere nasjonens gigantunderskudd

USAs plan om å låne seg ut av gjeldskrisen kjører på skinner.

Reblog this post [with Zemanta]

Oljefondets ikke-rapport

In Financial Markets, Health and Environment, International Econnomic Politics, National Economic Politics, Views, commentaries and opinions on 22.08.09 at 00:09

Image of Norges Bank from Twitter
Image of Norges Bank

Oljefondet har lagt frem sitt beste kvartalsresultat noensinne, og NBIM-sjef Slyngstads strategi fremstår som en dundrende suksess. Aksjekupp, knallresultat og på toppen av det hele en rørende historie om barnearbeid. Her er det som ikke står i rapporten.

Statens pensjonsfond – Utland (Oljefondet) sitt resultat for andre kvartal i år ble mottatt med jubel forrige fredag.
Det er lenge siden NBIM.sjefen Yngve Slyngstad har kunnet smile så bredt.
Det har han også all grunn til. Ikke så mye på grunn av resultatet, men måten det ble presentert på.
Det må være tidenes PR-stunt fra Norges Bank og NBIM (Norges Bank Asset Management).
PR-stunt
Kritikken har haglet over Oljefondet siden tapene på til sammen 633 milliarder kroner i fjor.
Nå er den bortimot forstummet. Et mer gyldent bilde at vår nasjonale gullkalv er vel knapt nok mulig å tegne.
Tallene først.
Til tross for en vekst på 309 milliarder (minus 40 milliarder i tilførsel fra Staten) så mangler det stadig et par hundre milliarder før fjorårets tap er innhentet.
Og riktignok er det fondets beste kvartalsresultat noensinne, men betyr det at det er godt?
Det meste skyldes en høyst unormal vekst i aksjemarkedet siden mars måned.
I USA har aksjene steget nesten 50 prosent i perioden, det globale aksemarkedet er opp 25 prosent og hovedindeksen på Oslo Børs har lagt på seg om lag 30 prosent.
Oljefondets avkastning på sin aksjeportefølje er 19,5 prosent.
Hurra?

Verdensmestre

Vi har et av verdens største investeringsfond. Selv om vi bare utgjør en promille av klodens befolkning så eier vi 1,75 prosent av alle aksjene i Europa og 1 prosent av alle i hele verden.
Betyr det at vi er kjempegode i å drive statlige investeringsfond, Souvereign Wealth Fund (SWF), som det heter?
Ifølge en rapport som Deutsche Bank la frem i forrige måned krympet de statlige fondene med gjennomsnittlig 18 prosent fra slutten av 2007 til begynnelsen av 2009.
Oljefondet ble barbert mer 23 prosent i 2008.
Ikke nom med det; analytiker Steffen Kern hevder at tapene trolig er større enn det som til nå er opplyst.
De statlige investeringsfondene har i løpet av det siste året kjøpt store mengder aksjer i de prominente finansinstitusjonene på Wall Street, som Citigroup, Merrill Lynch og Morgan Stanley.
Bankene hadde på det tidspunktet hvor aksjene ble kjøpt urealiserte tap som tilsvarte mellom 60 og 70 prosent av investeringene. Dette er nå blitt litt mindre, men de urealiserte tapene i bankene er fremdeles mellom 12 og 87 prosent av markedsverdien, ifølge Deutsche Bank.
I Oljefondets portefølje (per 31.desember 2008) finner vi både Citi, Merrill og Morgan Stanley. Blant de ti største investeringene er HSBC og Banco Santander (per 31.juli 2009).
Så var dette med risiko, da.

Hva er risiko?

Investor Øystein Stray Spetalen står fortsatt fast på at Slyngstad & Co tar for stor risiko.
Mens professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole mener man bør ta større risiko.
Risiko kan måles på mange måter, men det enkleste er å sette de investerte pengene opp mot landets valutareserver. (Foreign Exchange Reserve Ratio).
På Souvereign Wealth Fund Institues liste ligger Oljefondet på 6.plass med en FERR-grad på 7,1.
De fleste land har en FERR-grad på under 1, men på toppen av risikolisten ligger Irland med 36,6 fulgt av Abu Dhabi med 29,5.
Det er intet fasitsvar på debatten om risiko. Spørsmålet er bare; hvor mye er vi villig til å satse?

Hvor er fremtiden?

NBIMs fremtidsutsikter er i kvartalsrapporten er omgjort til en sukkersøt historie om hvordan Oljefondet har klart å overtale fire selskaper til å avskaffe barnearbeidere ved å true med å trekke investeringer for 1,5 milliarder kroner tilbake.
Et korstog som ridder Slyngstad og hans tapre menn sverger å videreføre.
I tillegg skal Norges oljeformue brukes til å sikre aktivt eierskap i verdens vannreserver, og på andre måter å være med å redde verden.
Realiteten er ganske annerledes enn det rapporten gir inntrykk av.
Ifølge studier som pågår ved University of Oxford er det i første rekke private investeringsselskaper (private-equity companies), store meglerhus og hedgefond som tjener penger på statsfondenes sterkt økende investeringer.
Og politisk styring av SWF-ene er lite populært.

Økende konkurranse

Forskerne Gordon L Clark og Ashby H. B. Monk har blant annet intervjuet 146 erfarne forvaltere fra USA, England, Canada og Australia som rutinemessig har kontakt med statlige investeringsfond.
62 prosent synes ikke et lands regjering skal ha noen innflytelse på investeringsfondets beslutninger.
Et flertall på 38 prosent mener de ikke passer seg at fondet skal rapportere direkte til den politiske ledelsen.
Bare 30 prosent mener de interne resursene i SWF-ene er tilpasset de krav som det globale markedet krever.
Ekspertene etterlyser mer innsyn og større investeringsfrihet. Ikke minst legger forvalterne vekt på at det må bli felles investeringsregler for alle fond av denne typen for å dempe uroen blant de andre investorene for hva disse fondene etter hvert kan finne på.
Og på spørsmål om det er viktig å ha et forhold til regjeringen i OECD-land – som for eksempel Norge, Irland og Australia – for å få mandat fra deres offentlige fond, svarer et flertall på 40 prosent ”enig”.

Viktigere enn noensinne

Det hersker ingen tvil om at både det norske Oljefondet og andre statlige fond vil bli større, mektigere og viktigere i verdensøkonomien fremover.
Konkurransen mellom dem vil øke. Enkelte land planlegger allerede å slå sammen sine statlige fond for å øke møte etterspørselen etter offentlig finansiering.
Dette er virkeligheten NBIM, Norges Bank og regjeringen må forholde seg til.
Som investor/skattebetaler kunne det være greit å vite hvordan Oljefondet og den politiske ledelsen tenker å møte disse reelle utfordringene.
Derfor er det viktigere enn noensinne å holde liv i debatten om hvordan fellesformuen bør forvaltes.
Kanskje vi kan ta festtalene etterpå?

Wall Street – unplugged

In Financial Markets, International Econnomic Politics, Views, commentaries and opinions on 18.08.09 at 16:55
Upper Wall Street with Trinity Church and Fede...
Image by SheepGuardingLlama via Flickr

Det mangler ikke forklaringer på hvorfor det amerikanske aksjemarkedet plutselig stuper 2,5 prosent. Men mye tyder på at markedet er blitt så kompleks og uoversiktlig at det er umulig å stille noen konkret diagnose. Det synes derimot som om det er tilfeldighetene som råder.

De tre ledende amerikanske aksjeindeksene knaller ned mellom 2 og 3 prosent mandag.

Markedet nådde en topp forrige onsdag, men ble forsterket etter at Shanghaibørsen stupte nærmere 6 prosent og Europa fulgte opp med en nedtur på rundt 2 prosent.

Psykologi

De siste ukene har flere hevdet aksjemarkedet er modent for en korreksjon etter en formidabel opptur på nesten 50 prosent siden mars.

Mens noen analytikere og kommentatorer spår et fall på mellom 10 og 50 prosent, har andre funnet frem til fundamentale og tekniske indikatorer som peker mot videre oppgang.

Blant de fundamentale forholdene som angivelig trekker markedet ned nevnes:

• Mer banktrøbbel. Til tross for Obamas stresstest av bankene gikk nok en bank konkurs fredag. Colonial Bank som har en markedsverdi på 250 milliarder dollar var inntil nylig ansett som en solid bank. Det samme gjelder lillebroren Regions Bank som nå opplyser at den er insolvent. Usikkerheten er tilbake i finansnæringen.

• Forbrukernes lommebøker er tømt. Detaljhandelen faller og amerikanere flest har fått svekket tro på egen økonomisk fremtid i løpet av den siste måneden.

• Tallet på tvangssolgte boliger fortsetter å øke til nye rekord nivåer.

AIG i trøbbel igjen. Forsikringsgiganten som har fått 185 milliarder dollar i krisehjelp vil trolig trenge ytterligere tilførsel av penger.

• Manglende politisk lederskap. President Obamas ambisiøse planer om reformer i finanssektoren er effektivt pulverisert av finansminister Timothy Geithner og finanssekretær Larry Summer som begge har sterke bånd til banknæringen. Finansguruen Edward Harrison skriver: “Tillitsspillet virket godt da han var ny som president, men mye pent snakk og lite handling begynner å tære. Vi kunne trenge en på toppen som kunne sette en kurs og holde seg til den. I stedet har vi en som er “long” på karisma og “short” på løsninger.”

Andre kommentatorer mener alt snakket om en brutal korreksjon er i ferd med å utløse en selvoppfyllende profeti.

Valuering

Den mest utbredte oppfatningen er at amerikanske aksjer er blitt for dyre i forhold til forventet inntjening, og viser til det såkalte price/earning (P/E) forholdet.

Men det er egentlig helt feil – amerikanske aksjer er i øyeblikket ganske korrekt priset. I hvert fall hvis vi ser på Morningstar.com sin Market Valuation Graph.

Den viser at aksjene faktisk har vært underpriset i hele 2008 og er først nå kommet opp på riktig nivå.

Ser vi på grafen i et litt lenger perspektiv viser det seg at Wall Street har vært mye mer overvurdert i hele perioden fra 2001 og frem til i dag.

P/E-målingene er trolig like villedende en kompassnål på Nordpolen.

Tekniske analyser av støtte- og motstandsnivåer er blitt nærmest ubrukelige fordi indeksene er blitt verdipapirisert og investorer kan kjøpe og selge andeler i indeksfond – en handel som påvirker indeksenes utvikling i minst like stor grad som de underliggende papirene.

Manipulering

Det er også høyst uvisst hvilken effekt den amerikanske sentralbankes intervensjoner i markedet har.

Federal Reserve fungerer nå på akkurat samme måte som Bear Stearns gjorde: med kortsiktige innlån og langsiktige utlån.

Når aksjemarkedet faller flykter investorene vanligvis til “sikre” statsobligasjoner som da stiger i pris, mens årlig avkastning (yield) faller.

Sentralbanken prøver på denne måten å kontrollere markedsrenten som har vist stigende tendens i det siste og hindrer vanlige folk fra å nyte godt av en styringsrente på 0 prosent.

Renten (yield) på de tiårige statsobligasjonene, som har størst påvirkning på bankenes boliglånsrente, er nå kommet opp på 2,5 prosent – 1 prosentpoeng over det som er FEDs målsetning.

Mandag var FED i markedet og kjøpte femårige statsobligasjoner for 6 milliarder dollar, obligasjoner som Finansdepartementet solgte i mai og juni i år for å stabilisere tilbud og etterspørsel.

Myndighetenes handel med egne gjeldspapirer har en forunderlig tendens til å skje samtidig som aksjemarkedet faller.

Dagens handel forgikk mellom klokken 10:15 og 11:00.

Legg merke til markedets reaksjon klokken 11.

SPY-8.17.09: REAKSJON OPP akkurat da FED avsluttet sine obligasjonskjøp. (Kilde: Zero Hedge)

Et nytt monster

Et nytt “monster” inntok Wall Street mandag.

Den nye elektroniske børsen “tradeMONSTER” ble lansert, og lokker investorene med en belønning på 250 dollar dersom de flytter

sine kontoer over til det nye selskapet.

tradeMONSTER tilbyr også sine kunder et splitter nytt og ekstremt sofistikert automatisk elektronisk handelssystem.

Bruken av automatiske handelsprogrammer – eller “robot tradere” – har eksplodert.

Dette blir også fremholdt som en årsak til de uberegnelige og store svingningene i markedet.

Ekspertene peker på at de avanserte dataprogrammene bygger sine strategier på historiske data og fundamenter fra tidligere.

Men grunnleggende data som sykluser, pengepolitikk og markedsregimer kan skifte hurtig, noe disse dataprogrammene ikke tar hensyn til. Parametrene i ligningene er rett og slett feil.

Og på toppen av det hele melder nettstedet Bull Bear Trader at investorene har en tendens til å handle mer i de markedene hvor kvaliteten på informasjonen er dårlig og kunnskapsnivået lavt.

Den mest fornuftige analysen av utviklingen fremover er det trolig porteføljeforvalter Hogne Tyssøy i Holbergfondene som står for:

– Jeg tror alle, dersom de er ærlige, burde svare: Vi har ikke peiling, sier Tyssøy til Dagens Næringsliv.

Et mesterverk

In Financial Markets, International Econnomic Politics, Views, commentaries and opinions on 16.08.09 at 13:29

Investorer over hele verden er enige om at den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke har reddet verdensøkonomien fra å utvikle seg fra resesjon til en fullstendig depresjon. Problemene på ingen måte over, men en akutt katastrofe kan være avverget. I så fall er det et økonomisk mesterverk.

The Wall Street Journal offentliggjorde denne uken en undersøkelse som viser at over halvparten av amerikanske økonomer mener at den økonomiske nedturen i USA er over for denne gang.

Nyhetsbyrået Bloomberg har siden begynnelsen av 2007 målt stemningen blant investorer over hele verden. Augusttallene for The Bloomberg Professional Professional Global Confidence Index viser at det for før første gang siden målingene startet er et flertall av optimister blant de internasjonale markedsaktørene.

Verdens beste

Bloomberg har også gjort en spørreundersøkelse blant internasjonale markedsaktører som viser 62 prosent sier at verdensøkonomien nå er stabilisert, 75 prosent mener den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke har gjort en god jobb og 55 prosent mener han bør fortsette som sjef for Federal Reserve i en ny fireårsperiode når hans nåværende periode utløper i januar.

Ben Bernanke får også den høyeste karakteren av alle sentralbanker i verden etter å ha bekjempet den økonomiske krisen med tiltak som er uten sammenligning i moderne tid.

Han har kuttet styringsrenten til 0 prosent og tilført det amerikanske banksystemet om lag 1 100 milliarder dollar i løpet av det siste året gjennom forskjellige låneprogrammer.

Tilsammen har USA bruk over 4 000 milliarder dollar på finanskrisen.

Det globale bank- og finanssystemet er reddet fra en total kollaps, den økonomiske aktiviteten i verden er i lenger i fritt fall. En ny økonomisk depresjon ser ut til å være unngått.

Tilbake til start

Bernanke har sørget for at bankenes gjeld er blitt offentlig eiendom. Sammen med sin tidligere FED-kollega finansminister Timothy Geithner har amerikanske myndigheter kjøpt opp det meste av de råtne og uomsettelige kredittderivatene som bankene brukte som spekulasjonsinstrumenter før boblen sprakk høsten 2007 og papirene ble verdiløse.

Bankene har fått erstattet tapsbombene sine med friske kontanter rett fra en rødglødende pengepresse og rapporterer nå om rekordstore overskudd.

Sentralbanken og finansdepartementet har konstruert et kunstig kredittmarked ved å opptre som både kjøper og selger, og har nå ansatt 400 meglere for å betjene den stadig voksende porteføljen av forskjellige verdipapirer som ingen andre tør røre.

FED opererer i praksis som et gigantisk hedgefond.

Men det har skjedd uten at inflasjonen har kommet ut av kontroll, eller at dollaren har kollapset.

Tilsynelatende er det meste fikset.

Illusjon 1

Men det er dessverre en illusjon.

Kongressens kontrollkomite har nettopp avslutten en undersøkelse av situasjonen i bankvesenet (den såkalte den såkalte Warren-rapporten) og konkluderer med at problemene i banksystemet fremdeles er store.

De sitter fremdeles på store mengder råtne gjeldspapirer som de igjen er begynt å bruke i spekulasjonsøyemed, og flere vil trenge ytterlige krisehjelp om de skal overleve.

Ifølge rapporten har 150 amerikanske banker en låneportefølje som består av mer enn 5 prosent råtne lån – mer enn nok til knekke dem.

Bankene tjener penger igjen, men ikke på å låne ut penger slik det var meningen. I stedet har krisebankene bygget opp store valutareserver for å møte nye store tap, inntektene kommer nå fra en kraftig økning i gebyrene.

At fallet i den økonomiske veksten er i ferd med å bremse skyldes ikke at amerikansk næringsliv gjør det bedre, men er et resultat av Obamas mange stimuleringstiltak, eller subsidiering som noen kaller det.

Arbeidsledigheten stiger fremdeles, boligprisene faller stadig og det private forbruket synker.

Illusjon 2

Et av Obamas hovedpunkter i valgkampen var å få kontroll over et finansmarked som hadde gått fullstendig av hengslene.

I tillegg vil Obama ha bedre oversikt over hva sentralbanken driver med og vil overføre makt fra Federal Reserve til de statlige kontrollorganene som børstilsynet Securities and Exchange Commision, SEC.

Sentralbanken protesterer selvsagt kraftig.

En fullstendig kontroll med finansmarkedet er også en illusjon.

Marked på autopilot

Mellom 70 og 80 prosent av handelen på New York børsen foretas nå av automatiske dataprogrammer som kjøper og selger kontinuerlig på bakgrunn av nyhetsstrømmen på internettet.

Det kalles High Frequency Trading. HFT handelen har gitt investorene en fortjeneste på over 20 milliarder dollar de siste 12 månedene og hindret tradisjonelle investorer og finansinstitusjoner i å tjene penger i markedet.

Markedet styres i dag av roboter og datamaskiner.

I september ble en gammel nyhetssak om United Airlines ved en feil publiser på Google News. De automatiske handelsprogrammene reagerte i løpet av brøkdelen av et sekund og begynte å dumpe aksjene. Flyselskapets markedsverdi ble redusert med rundt 1 milliard dollar i løpet av 12 minutter og aksjekursen falt 75 prosent.

Bare et eksempel på den risikoen som nå skjuler seg i finansmarkedene.

Misbruk

Som alt datautstyr kan også disse handelssystemene misbrukes.

Den mest kjente metoden kalles Front Running.

Datamaskinene blir programmert til å kjøpe og by opp kursen på en aksje til den når et bestemt nivå, for deretter å dumpe dem og innkassere en solid fortjeneste.

Så er det såkalte Flash Orders som innebærer at enkelte aktører i markedet får kursdrivende informasjon en brøkdel av et sekund før resten av markedet. Superraske computere sikrer gevinster på kursoppgang eller fall rett foran nesten på andre investorer.

For å nevne noe…

Alle kan nå laste ned automatiske handelsprogrammer på internett fra forhandlere som lokker med risikofri investering og mulighet for fortjeneste på mange 100 prosent.

Hvordan dette markedet skal kunne styres er det per i dag ingen som vet.

Men Ben Bernanke skal ha æren for at tilliten til markedet er på vei tilbake.

En depresjon kan derfor være forhindret, selv om metodene hans kan diskuteres og de langsiktige effektene er usikre.

Det er i seg selv et økonomisk mesterverk av historiske dimensjoner.

Ved veiskillet

In Health and Environment, International Econnomic Politics, Views, commentaries and opinions on 09.08.09 at 04:44
recession_crossroads.jpg“When written in Chinese the word “crisis” is composed of two characters; one represents danger and the other represents opportunity.”(John F. Kennedy, 12. april 1959).

Sommeren har vært en børsfest vi ikke har sett maken til siden 30-tallet. Ledende politikere og økonomer har stått frem og avblåst finanskrisen. Men de kalde fakta tyder derimot på at vi bare står foran en ny fase, og at det verste ennå ligger foran oss.


msci_world_index.jpg

IKKE SIDEN 30-TALLET har aksjemarkedet steget så mye så fort. (MSCI World Index/Bloomberg).

Det globale aksjemarkedet har steget cirka 16 prosent i løpet av den siste måneden.

Hovedindeksen på Oslo Børs har lagt på seg 7,5 prosent.

Omsetningen av risikable gjeldspapirer er tilbake på nivået før Lehman-konkursen og investorenes vilje til å ta risiko er større enn på over et år.

Eksperter hevder at vi er i ferd med å passere bunnen i en syklus og at økonomien bare vil bli bedre fremover.

De kan umulig ha studert historie.

Arrogansen

depresjonen_graf.gif

SKRÅSIKKER? Den blå streken viser aktviteten i verdensøkonomien fra juni 1929 og de følgende fire år. Den røde streken viser utviklingen fra april 2008 og frem til nå. (Kilde: Eichengreen and O’Rourke).

I så fall ville de sett at det som skjer i vårt økonomiske system har skjedd flere ganger før. Mønsteret er det samme, og konsekvensene er alltid enorme sosialøkonomiske omveltninger.

Etter krakket i 1929 opplevde man flere kraftige og langvarige oppturer i aksjemarkedet.

Også den gang ble det fremhold som starten på en ny vekstperiode.

Men først tre år etter, i 1932, nådde markedet bunnen.

Den økonomiske veksten kom først tilbake etter Andre Verdenskrig – 30 år senere.

Optimistene argumenterer med at dagens økonomiske system ikke er det samme som for 80 år siden. Det er delvis riktig.

Likevel er det en ting som aldri forandrer seg; menneskelig adferd.

Kanskje er det største problemet vår arrogante oppfattelse av at vi kan kontrollere og styre alle variablene som inngår i vårt kompliserte system.

Myndigheter og politikere prøver instinktivt å påvirke noe de ikke aner hvordan fungerer.

Og det går like galt hver gang.

Slik er den menneskelige natur anlagt.

Inkompetansen

what-me-worry.jpg

ØKONOMI er ingen eksakt vitenskap, men etterpåklokskap er.

Økonomene har fått så ørene flagrer på grunn av sin manglende evne til å forutse finanskrisen.

Delvis berettiget, men til økonomenes forsvar skal det sies at utdannelsen de fleste har fått har flere huller enn kvartalsrapporten til Wells Fargo.

I “normale” tider består økonomien av 25 % økonomisk teori/vitenskap, 25 % psykologi, 25 % matematikk og 25 % politikk.

I krisetider øker andelen psykologi kraftig. Andelen politikk øker også, mens matematikk og teori får mindre betydning.

Regjeringsøkonomene bruker fremdeles omtrent det samme matematiske systemet det brukte på 70-tallet da velferden stod i sentrum og matematikken hadde størst betydning for sosialøkonomien.

Dessuten kan en økonomi sammenlignes med å varme opp melk; det er ikke lett å se at det koker før det fosser over.

Historieløsheten

cicero.gif

MARCUS TULLIUS CICERO som allerede i år 55 f.kr advarte myndighetene i Roma om finanskrisen som senere førte til imperiets fall.

Det sies at det eneste menneskene lærer av historien er at vi aldri lærer av historien.

Vel, man må jo kjenne historien for å kunne lære av den.

Dessverre ser det ut til at kunnskapen svikter her også.

Lyder dette kjent?

“The budget should be balanced, the Treasury should be refilled, public debt should be reduced, the arrogance of officialdom should be tempered and controlled, and assistance to foreign lands should be curtailed lest we become bankrupt. People must again learn to work, instead of living on public assistance.”

Sitatet tilhører den romerske filosof, poet, advokat og politiker Marcus Tullius Cicero som i år 55 (f.kr) advarte Senatet i Roma om krisen som noen hundre år senere knuste hele imperiet.

Romerrikets fall er en av de best dokumenterte kriser i historien.

Det begynte med en fattigdomskrise hvor forskjellen mellom fattige og rike ble enorm. Blant samfunnets elite var kammeraderi og korrupsjon en naturlig del av systemet.

Det utløste sosial uro og opptøyer. Mydighetene i Roma responderte med å bygge opp militærmakten, samt sette i gang en rekke  spektakulære byggeprosjekter.

Datidens supermakt brukte stadig mer penger – mer enn den tjente.

Keiser Nero (54 til 68 e.kr) løste problemet ved å redusere innholdet av sølv i myntene slik at det kunne lages flere av dem. I prinsippet det samme som USA gjør når de trykker flere pengesedler.

Etterfølgende keisere fortsatte å spe ut sølvmyntene, 60 år etter var inflasjonen på 200 prosent. Så fulgte en lang periode med kraftige opp og nedturer, sosialt og økonomisk.

I 270 var myntenes verdi redusert til en femtiendedel. Kvaliteten var dårlig og gjorde falskmyntneri til en meget enkel sak. Imperiets fiender brukte massiv falskmyntneri i sin krigføring og knekket pengenes troverdighet fullstendig.

De romerske keiserne måtte ty til ekspropiasjon og krevde blant annet inn skatt i form av kveg og annet som kunne brukes til å fore soldatene.

Valutaen hadde kollapset. Finanskrisen var et faktum og økonomien var inne i det vi i dag kaller en depresjon.

På begynnelsen av 300-tallet gjennomførte romerske keisere flere reformer , både sosiale og økonomiske. Det ble for eksempel laget nye mynter med både sølv og gull.

Det løste ikke det fundamentale problemet; tilliten til økonomien og regjeringen var knust.

Folk søkte til nye ekstreme teorier og ideologier, deriblant kristendommen som på den tiden var en ren anti-politisk religion.

På slutten av 400-tallet gikk Romerriket i oppløsning. Det ble starten på den mørke middelalderen.

Veiskillet

swindlers-liste.jpg

NOK ER NOK. De store økonomiske krisene fører alltid til betydelige sosialøkonomiske endringer, viser historien.

Senere har verden opplevd flere økonomiske kriser som har avslørt nøyaktig de samme svakhetene i pengesystemet som romerne slet med.

Fem fellestrekk skiller seg ut:

Myndighetenes arroganse og tro på at de kan behandle folk som de vil. (Revolusjon er alltid en mulighet).

• Marxistiske prinsipper om at makt og verdier skal forvaltes av lederne er det mest destruktive systemet av alle. Det forbyr menneskelig natur og forhindrer økonomisk innovasjon.

Sløsing med nasjonale verdier i form av subsidier, gaver, økonomisk hjelp til andre land, etc. ødelegger kapitaldannelsen og reduserer nasjonens formue. (Lojalitet og vennskap kan ikke kjøpes).

• Provinser og delstater klarer ikke å betale skatt til sentrale myndigheter som igjen er ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser.

• Folk mister tilliten til økonomi og myndigheter. De begynner å hamstre verdier fordi pengene ikke lenger godtas som betalingsmiddel. Myndighetene kriminaliserer sine egne for å rettferdiggjøre konfiskering.

I sommer har verdens åttende største økonomi – California – gått konkurs. Trolig er det toppen av et isfjell.

USA har ikke bare noen krisepakker å finansiere, nasjonen har også vedtatt velferdstiltak for mellom femti og hundre tusen milliarder dollar som det ikke er dekning for.

Europa har ufinansierte tiltak for minst like mye.

haukenes_frode-jpg.jpg

FRODE HAUKENES, journalist og kommentator i Mentor Medier AS.


Alt er basert på at noen en dag vil betale regningen.

Den historiske dokumentasjonen indikerer at det aldri vil skje fordi politikere er opptatt av kortsiktige løsninger for å holde hjulene i gang og beholde makten.

Vi står nå overfor et veiskille hvor vi i realiteten kun har to veier å gå; vi kan la vårt pengesystem kollapse, ta konsekvensene, og skape en ny og bæredyktig økonomi.

Eller vi kan gjøre som vi vanligvis gjør – overlate problemet til neste generasjon.

Reblog this post [with Zemanta]